Ja om du har kreft, har mistet noen bein eller bare er smellfeit så er du også blant verdens mest bortskjemte. Det er sånn det er å bokstavlig talt være det.

For å svare på spørsmålet ditt så ja, det er mye sutring. Og det er mye elendighet. Mye byråkrati og ingen skjønn. Samtidig så er jo mentaliseringsevnen gjerne lik null og den negative og frustrerte holdningen i møte med hjelpeapparatet blir en selvoppfyllende profeti.

Samtidig så er jo det noe med å vise at en er plaget og sliter nok til å få forlenget behandling. Er noen som gjør alt de kan for å bare få bli i døgnbehandling.

Tenk hvilken livsgnist du har når beste tilstand er i behandling