Sitat av
Pentiax
Er det snakk om borderline vil det være nyttesløst å forsøke å overtale henne til behandling for sin forstyrrelse. Cluster B personlighetsforstyrrelser er resistente mot behandling grunnet de har null selvinnsikt og de innser aldri selv at de påfører andre skade psykisk og fysisk grunnet manglende empati. Borderline er av og til ansett å være den kvinnelige form for psykopati fordi de er mer subtil i sin mishandlig, mens menn ofte er mer fysisk voldelig.
Nå vet jeg ikke om din mor har dette, og jeg er overhodet ikke kyndig til å diagnosere men har erfaring gjennom egen familie om dette. Disse personene har ikke empati og er å anse som N.P.C. i menneskelig form.
Helt feil.
Det er klart at ekstreme tilfeller av "borderline" kan være vanskelig å behandle, men personlighetsforstyrrelsen kommer i mange varianter og uttrykker seg ikke så svart/hvitt som du legger opp til her.
Det er klart man må hardere til verks hvis man er med en person som er ekstremt følelsesmessig ustabil generelt og ikke skyr noen midler (løgn, manipulasjon, aggresjon).
Imidlertid finnes det også dem som aktivt jobber med PFen sin, eksempelvis gjennom mentaliseringsbasert terapi som virker å ha en positiv effekt.
Det er lett å tenke at den arketypiske borderline-personligheten hvor alt er helt sinnsykt crazy hele tiden i et konstant impulsivt hardkjør før kræsj og depresjon er fasiten, men det er altså veldig mange former denne PFen kan komme i.
Det var litt av pointet mitt med at vi trenger en bredere kontekst fra TS om HVA som har skjedd med datteren, hvordan moren er, hvordan hun er mtp. kommunikasjon o.l før man tenner på alle pluggene og prøver å shippe henne rett inn på psykiatrisk.
Sist endret av Våtfisk; 2. november 2018 kl. 15:34.