Jeg vet ikke om jeg er enig i dette resonnementet for det kan trivielt utvides alle veier. Hvor få dødsfall er få nok til at en uspesifisert (og uspesifiserbar) glede skal kunne rettferdiggjøres? En reduksjon på 94% er opplagt markant, men i hele 2017 ble det bare drept 107 mennesker på norske veier - totalt.

Vel, 'bare'. 107 tragedier (og en god del fler hvis vi tar med de som blir kvesta for livet, selvsagt) vektet opp mot gleden av å selv få styre bilen sin - ok, jeg skal ikke bombastisk avvise påstanden. Det må imidlertid rettferdiggjøre på noe vis; man må argumentere for at frihetstapet er mindre alvorlig (også på lang sikt) enn den økte tryggheten i samfunnet. Du oppfatter muligens kjøreglede som frivol, så for deg er dette trolig en nobrainer. Og det skjønner jeg godt; det å bare sette seg bak rattet og kjøre vekk i to timer uten å vite hvor du skal eller hva du finner, midt på svarte natta? Det er ikke for alle. Det er en særinteresse som tilgodeser noen veldig få med et spesielt lynne. Hvis man vil kan man sikkert skrive en plugin til bilen som velger tilfeldige GPS-koordinater også. Å kjøre rundt på måfå er uansett miljøfiendlig. Det er vanskelig, kanskje umulig, å videreformidle noen form for subjektiv glede til de som selv ikke føler den. Samme kan vi si om jakta - da må folk eie våpen, som kan misbrukes eller komme på avveie. Dessuten skjer det ulykker. Og det skal liksom samfunnet godta for at noen få weirdos skal få traske rundt i skauen og drepe uskyldige dyr? Det synes fullstendig rasjonelt å nedlegge et totalforbud, så får heller viltforvaltningen organiseres på en bedre måte i statens regi. Eller dette med å dra på utesteder i helgene - svi av en masse penger på overprisede rusmidler, og alt det medfører av fyllelsgasmål, voldtekter og tyveri? Det finnes tryggere måter å møte folk på, og mer sosiale arenaer hvor man kan gjøre det. Men hva med de tingene som betyr noe for deg? Retten til privatliv, for eksempel, den er totalt ubrukelig for fryktelig mange. De som bretter ut hele livert sitt åpent på nett uansett, og som har tilstrekkelig med tillitt til myndighetene, de ser ingen stor fordel i å ha et privatliv som de ikke nyttegjør seg av. Er ikke da kriminalitetsbekjempelse viktigere?

Problemet mitt er ikke argumentet ditt - som, i det aktuelle tilfellet kan oversettes til 100 menneskelig per år mot enkelte mennesker personlige utbytte av å kjøre bil - nødvendigvis er galt. Problemet mitt er at du fremmer det på en måte som ikke kjenner noen rimelige avgrensninger, og som trivielt kan misbrukes til å optimere vekk nær sagt alle former for frihet.

Så kan du si at de hadde det urimelig farlig før og at det er totalt irrasjonelt å finne så mye glede i de tingene som er borte. Men hvordan skal kommende generasjoner kunne ha noen mening om hvorvidt gleden ved f.eks pyroteknikk hadde noe for seg? De vil aldri ha opplevd det. Tilsvarende kommer de som aldri har opplevd å være uten oppsyn til å ha noen formening om gleden ved å være alene. I repressiv retning har man imidlertid alltid tall å vise til.

Kall det sutring om du vil. I noen tilfeller har du antakelig rett. Imidlertid tror jeg du undervurderer betydningen av frihet når du ser det slik. Personlig mener jeg faktisk at samfunnet er for trygt som det er og at vi har ofret for mye frihet for å komme dit vi er nå. Jeg anser frihet som et mål i seg selv. Ikke det eneste målet, men et av de. Kanskje det viktigste.