Sitat av
Myoxocephalus
Dette er vel bare en overkomplisert innrømmelse av at du egentlig ikke bryr deg så fryktelig om det du skriver er korrekt eller ikke; du outsourcer det til leseren å finne en personlig mening der. Det er på nivå med Deepak Chopra.
Jeg har ikke inngående kunnskap om temaet, men jeg har levd lenge nok til å forstå at majoriteten ikke nødvendigvis har rett. Men jo, jeg bryr meg. Jeg outsourcer også gledelig til lesere, om det kan få de til å tenke og reflektere selvstendig rundt noe. Hva er problemet med det?
Ah, yes, egentlig mente du det stikk motsatte og leseren er dum som ikke forstod det? Kom igjen. Slike retoriske knep kan funke, men da må du være litt mer subtil enn ei slegge.
Nå legger du ord i munnen på meg. Jeg har sagt at jeg la det til som en kuriositet. Det tror du tydeligvis ikke på, og da er det vel du som har et problem. Finner du ikke sitatet interessant, overhodet? (Uavhengig av den overordnede diskusjonen).
Det har jeg heller ikke gjort. Jeg skrev jo eksplisitt at jeg tok utgangspunkt i at det var korrekt. Det er tre grunner til at jeg skrev det forbeholdet. Den første grunnen min er at jeg ønsket å belyse min manglende kjennskap til kildene, sånn at jeg ikke gir et feilaktig inntrykk av å ha lest noe jeg ikke har. Noe annet ville være uredelig. Den andre er at dersom du mot formodning bedriver sitatfusk, så skal ikke min manglende kjennskap til kildene understøtte kildebruken din. Selv gadd jeg ikke å sjekke, for det var ikke nødvendig for det jeg ville ha frem. Men dersom noen andre er i tvil og har lyst til å gå ad fontem, så skal ikke en implisitt aksept av sannhetsgehalten fra min side overbevise de om at det ikke er nødvendig. Den tredje grunnen min henger sammen med den første: Jeg ønsket å drive gjennom at det var unødvendig å sjekke kildene for fastslå at resonnementet ditt ikke henger sammen.
Synes du noe av dette er urimelig?
Nei, dette er ikke urimelig. Fin oppklaring! Jeg så at du eksplisitt godtok sannhetsgehalten i sitatet. Likevel kan det lett tolkes på flere måter, spesielt når det kommer fra en retoriker som deg. Det er ment som et kompliment.
Ikke i den konteksten du postulerte det. Da argumenterer Platon for eksakt det motsatte: At folket til slutt ikke vil finne seg i noen begrensninger. Det er det som står der, og det er nesten det leserne dine må ta utgangspunkt i.
La oss prøve å se det på denne måten; kan det tenkes at mobben er de hårsåre som farer opp i vrede ved den minste lille krenkelse, og at de anser rasismen, eller krenkelsen, som et inngrep i deres frihet? Altså, at så lenge de mener seg omgitt av rasisme, så er de ikke frie. Ergo, at dette ikke nødvendigvis må handle om individualisme om man knytter sitatet opp mot dagens mob, som jeg kaller den.
Hva er uklart? Kilden du fremlegger motsier utgangspunktet ditt. Dermed henger ikke argumentet ditt sammen, og det blir bare en innholdsløs lek med tomme ord.
Jeg har allerede sagt at det var en kuriositet. Likevel har jeg nå prøvd å komme med en plausibel tankerekke over her. Skriv gjerne mer om dine meninger rundt identitetspolitikk, mob-mentalitet og rasisme generelt, i stedet for at du bare utfører dine portvokter-duties, som vel og merke er bra.
På hvilket grunnlag baserer du denne antakelsen? Det er riktig at jeg har ganske mange av de, men det er mange som har veldig mange flere enn meg. Anser du alle de andre veletablerte brukerne som hovmodige? Det er i alle fall det du anklager de for, så hvis svaret er nei bør du ordlegge deg annerledes.
Dette var et forsøk på sarkasme, men det er kanskje ikke det enkleste på et forum.
Sist endret av Myoxocephalus; 11. desember 2020 kl. 09:59.