Sitat av
Harek
Ufør er ikke noe man vil bli. Leve på minimalt med penger, aldri få råd til å eie bil, eie leilighet eller hus, ikke dra på ferie med mindre du har spart i åtte år, ikke ta med damer ut på ordentlig date, risikere at ungene dine blir mobba fordi de går i brukte klær og ikke samme merker som andre...Fattigdom is a bitch. Få elendig selvbilde fordi du går hjemme og føler deg unyttig og får ikke utrettet noe i livet.
For å bli ufør holder det ikke å ønske det, du må gjennom årevis med behandling, rehabilitering, overvåkede arbeidsforsøk og flere spesialistleger må utrede deg og slå fast at du er for syk til å kunne jobbe noe som helst.
Du er bare 20 år og har mange år igjen å bli friskere på og på å prøve mange forskjellige jobber å finne en du trives bedre i.
Man kan ikke bli ufør bare fordi man syns det ikke passer seg å jobbe. Alle må jobbe etter evne og ikke mange eeeelsker jobben sin, men man jobber for å få råd til å gjøre de tingene man liker og elsker. Noe du ikke får råd til på trygd for å si det sånn!
Liksom jeg trenger ikke bil, ferie eller hus for å være glad. Det ha dame eller barn er ute av spørsmålet med mine diagnoser. Jeg er bare dritt lei av å jobbe ikke pga jobben men stresset med å forhold meg til folk. Går forsåvidt bra på jobben, men folk merker noe er annerledes med meg og folk prøver heile tiden å manipulere og bruke meg. Jeg driter i om jeg er fattig jeg vil heller være fattig og fri enn å være en slave som er på randen av å sprekke. Jeg spøe hvordan jeg går fram til å bli ufør og jeg trenger ikke å høre disse skremsel historiene. Jeg får dårligere selvbilde av å være rundt folk og bli konstant minnet på at jeg er en autist, siden jeg har begynt å jobbe har angsten min og selvtilliten min gått i dass. Jeg har innsett at det kommer til å være sånn på alle arbeids plasser. Det er bedre for min mentale og fysiske helse å ikke jobbe.