Tydeligvis mange som fortsatt mener at psykisk sykdom ikke er smerte. Ofte er den mer uutholdelig enn det somatisk smerte ofte er.
Her er en sak jeg fullt ut støtter: https://www.abcnyheter.no/helse-og-l...oldelig-smerte

Jeg har Aspergers Syndrom og har i tillegg svært lav smertetoleranse.
Posten brukte nylig over 1 uke på å levere litt Rivotril. Jeg har ikke vært så suicidal på ca. 3 år.
Jeg har også en fastlege nå som nekter alt av smertestillende som ikke er C-preps (f.eks. Parlagin Forte) uansett hvor mye smerter jeg har.
Min forrige ville gitt dette uten å nøle dersom jeg ikke fikk nok lindring av paracet.

Får ikke engang Imovane når jeg står i fare for søvnmangel-utløst paranoid psykose. Som nå har skjedd flere ganger.
Ene gangen endte dette med at jeg lett kunne blitt farlig.

Garantert fordi jeg er rusavhengig (at jeg ikke får utlevert noe, altså).

Jeg blir også nektet noe så enkelt som timer hos psykolog. Fordi jeg er for syk og bruker rus.
Ironisk nok ville jeg fått mer hjelp om jeg endte i fengsel.

Ble nylig også brakt inn av politiet, som kjørte meg til lege for å bli undersøkt.
De kom fordi sykepleiere på en omsorgsbolig hadde oppfattet meg som truende. Det verste var at politiet kom utstyrt med Pistol og Maskinvåpen (1 pistol og 1 med maskinvåpen).
Følelsen av at folk ser på meg som en så stor trussel kan ikke beskrives. Nå skal det også sies at det er ca. 30 min jeg ikke har hukommelse om. Jeg visste ikke engang hvorfor de var der.

De vil ikke la deg forsøke å bli bedre dersom du bruker rus (anser ikke benzoer som rusmidler personlig) eller er veldig syk. De vil heller ikke la deg dø uansett hvor mye man lider - Det er det mest uetiske jeg kan tenke meg. De egoistiske er de nærmeste som trygler om at man ikke tar selvmord fordi de ikke vil miste deg.
Ble også nylig nektet henvisning til innleggelse fordi legen mente jeg ikke ville ha noen nytte av det.