Trådstarter, på en merkelig måte kan jeg forstå deg og hvordan du tenker akkurat nå. Du trenger hjelp det er det liten tvil om. Men jeg tror ikke løsningen for deg er å bli fengslet. Om du tar kontakt med legevakt så kan du få akutt innleggelse på psyk. Da kan du forklare åssen du har det nå og kanskje også fortelle dem at du vurderer straffbare handlinger for å komme i fengsel fordi du ikke takler livet nå. Kanskje blir du søkt inn til bemannet bolig? Der er det en liten gjeng medboere og ansatte du blir kjent med. Du får samtaler med ansatte, du vil bli kjent med de andre som bor der. Det legges gjerne opp til felles aktiviteter, noen turer og kanskje også noen felles måltider, men det kan variere. Du kan få hjelp og tilrettelegging slik at du får rutiner på matlaging, feks at du sammen med en ansatt lager planlegger middager og lager middager. Samtidig er du fri til å gjøre ting du eller ønsker,som å ta en bytur, gå på kino, restaurant osv. Frihet og trygghet samt sosialt samvør. Rene kinderegget.
Sitat av
Anonym bruker
kan du ikke prøve å søke på langtidsopphold på psykiatrisk? utredning og behandling der kan ta måneder, i tillegg vil du mest sannsynlig ha det bedre og klare å leve hjemme i tillegg etterpå. også slipper du styret med å ha to dommer og fengselsstraff hengende over deg resten av livet.
Vanskelig å få langtidsopphold idag. Psykiatrien har forsøkt å bruke samme modell som i somatikken. Mindre liggedøgn. Kortere perioder innlagt er målet nå. Og de få plassene for langtidsbehandling har gjerne lange ventelister og krever gjerne avklarte diagnoser for de har spesialisert seg på noen få lidelser. Det vi ser i åpningsinnlegget er et resultat av nedbyggingen av psykiatrien, barbering av innleggelsestiden, og tanken om at også psykiatrien skal drive kostnadseffektivt. Det kan passe noen men ikke alle.