Uff, det her høres virkelig ikke gøy ut. Jeg tror at siden dette er et så inngrodd og omfattende problem så er du nesten nødt til å dra til psykolog. Å ikke gjøre det fordi du er redd for hva psykologen tenker blir unødvendig, psykologen har nok vært borti mye rarere tilfeller enn det at noen er sykelig opptatt av sitt eget utseende. Jeg har selv snakket med psykolog om ganske sære ting og etter min erfaring så er de veldig flinke til å unngå at ting blir kleint. Jeg vet godt at skam kan være veldig handlingslammende, jeg sliter med akkurat dette i ganske stor grad selv faktisk, har utsatt å søke på div. jobber når jeg har vært arbeidsledig fordi jeg føler at jeg ikke fortjener jobben og slike teite ting der som bare ødelegger for meg selv. Det som er viktig i sånne situasjoner kan være litt though love mot seg selv, ala ''skjerp deg, dine reelle problemer er viktigere enn hvorvidt du er flau over å si dem til en psykolog eller ikke!'' og så minner seg selv på at det faktisk er et nødvendig inngrep.