Hei.

Jeg har endelig sett meg nødt til å opprette en tråd vedørende min psykiske helse. Det har seg slik at jeg er helt ufattelig selvbevisst og selvkritisk, noe som påvirker livet mitt i enorm grad. Dette gjelder i all hovedsak utsendee.

Jeg må se meg selv i flere forskjellige speil, samt ta selfie i flere ulike lys før jeg kan forlate huset. Dette er ikke en tvangstanke, men jeg må ha en bekreftelse for meg selv for at jeg ser akseptabel nok ut for å møte verden. Jeg stoler selvfølgelig ALDRI på de speilbildene eller selfiene jeg faktisk føler jeg ser bra ut på, men om det er noen av de jeg ikke føler jeg ser bra nok ut på, så blir hele dagen min ødelagt. Jeg bruker seriøst timesvis hver enste dag på å se på meg selv, og jeg drar sikkert opp frontkamera på mobil 50+ ganger iløpet av en dag.

Om jeg faktisk har en bra dag der jeg føler jeg ser bra ut, så er jeg proppfull av selvtilitt og syns selv jeg er verdens kjekkeste. På den andre siden, om jeg har en dårlig dag, og har fått bekreftet gjennom selfies og speil at jeg er stygg, så er jeg verdens styggeste og føler jeg verken fortjener å leve eller og være glad.

Alt dette fører selvsalgt til at jeg isolerer meg svært mye, og har mistet mange venner som en følge av dette. Men i mitt hodet er det bedre å være hjemme alene og ensom, enn å få bekrefetet av kompiser at jeg feks ser sliten eller trøtt ut. Dette høres sikkert helt sinnsykt ut for dere, og jeg har også innsett selv at jeg er syk. Jeg trenger hjelp. Hjelp til å forstå hvor meningsløst og ekstremt latterlig disse tankene jeg har faktisk er, og at det er så mye mere viktige ting å rette fokuset på. Jeg har forsøkt å prøve å overbevise meg selv om at selv om alle disse negative tankene om meg selv faktisk stemmer, så har det faktisk ingenting å si i det store bildet. Men dette er ikke noe jeg klarer å holde på i mer enn et par minutter. Jeg er lei og så ufattelig sliten av å konstant gå rundt å bekymre meg over dette hele tiden, men jeg er rett og slett for flau over meg selv til å oppsøke en psykolog for å prate ut om dette temaet. Jeg er jo gutt, og det er selvsagt ikke meningen at vi skal bekymre oss for sånt, det er et jenteproblem. Så jeg spør dere freaks: Har dere noen råd til en ødelagt og desperat sjel for hvordan jeg kan komme meg ut av dette helvete? Ja jeg skjemmes over å kalle dette et "helvete", da jeg vet at det er så mange som sliter meg "ekte" problemer, men jeg kan faktisk ikke noe for det, og dette er for meg et sant helvete.

Kan verdt å nevne at jeg opplevde reelle selvmordstanker etter jeg hadde vært til frisøren for et par uker tilbake.

Opprettet ny bruker for anonymitet.