Du nevner at du kunne ønsket deg ennå mer energi. Personlig så blir jeg innskrenket på mange områder når jeg er i en depressiv periode. Og ofte følger det også økt angst med på lasset slik at det blir ennå vanskeligere å opprettholde aktiviteter og bare det å komme seg ut av huset blir nesten umulig. For min del kan slike perioder vare i flere måneder. Og hver gang er jeg blitt i utrolig dårlig form. Naturligvis. For det har jo blitt mest sitting og ligging og minimalt med bevegelser. Så trapper, motbakker eller å sykle i motvind er blytungt i mange uker etter slike episoder. For min del tar det ca 3-6 uker å få opp kondisen igjen etter slike nedturer. Men når jeg har slitt meg gjennom disse fysisk krevende ukene, med turgåing, sykling og litt moderat trening så er hvilepulsen normal igjen. Jeg svetter ikke lengre av å gå opp trappen til fjerde etasje eller sykle lange motbakker eller om jeg må gå i motvind. Men straks etter depressive perioder må kroppen jobbe sykt tungt, og da peser jeg som en hval. Svetten siler og det tar et par minutter å få igjen pusten bare etter å ha gått i trapper. Når jeg har fått kondisen tilbake da får jeg langt mer energi og blir ikke like sliten. Pluss at da blir det ennå mer givende å sykle, gå i motbakker for selv om hjertet må jobbe så blir jeg jo ikke dødssliten lengre. Og jeg får langt mer overskudd, mer energi. Ja mer ork rett og slett.

Kanskje du også har med deg litt bagasje i form av stillesitting og lavt aktivitetsnivå slik at du nå som du har mer energi kan forsøke å forbedre kondisen din over si 3-4 uker? Du er kanskje lei alle gode råd om trening men for min del så hjelper det. De mørke periodene rører jeg nesten ikke på meg. Det blir gjort minimalt av husarbeid, jeg går fra senga til sofaen, kjøleskap og toalett. Fyller ikke oppvaskmaskinen før alt er skittent og vasker ikke tøy for siste boxer er brukt. For jeg har ikke ork og overskudd. Men det må være veldig skadelig for kroppen disse dvaleperiodene. For jeg er i skammelig dårlig form etterpå. Kan merke det litt i pusten bare etter å ta på meg sokker og knyte skoene liksom.

Jeg er ingen treningsnarkoman. Går fordi jeg ikke fikser kollektiv. Sykler om det blir for langt å gå. Så er nok passe lat og makelig av natur. Men når jeg først bryter ut av mørket så presser jeg meg alltid til å ta et par turer ut om dagen for å brukt kroppen. Og jeg gjør det selv om det blåser sur motvind eller regner. Og mer skal det ikke til. Og har jeg stort mot så tar jeg noen løfte økter i de ukene bare for å komme igang igjen. Det er altså ikke veldig mye som skal til før du merker økt kondisjon og får mer energi som belønning.