View Single Post
Sitat av *pi Vis innlegg
Tar gjerne en kilde på at det er feil.
Vis hele sitatet...
Tar gjerne en kilde på at det ikke er feil. (En empirisk kilde ikke en tilfeldig psykolog som har sagt det til psykologisk.no) Virker som om vi er enige om at terapaut-klient relasjonen er veldig viktig, kan være jeg leser det du skrives annerledes enn det var tiltenkt.

Sitat av *pi Vis innlegg
Faktisk er det slik at noen psykologer lykkes med nesten alle klientene sine mens andre mislykkes med de fleste, og at det er ganske uavhengig av hvilke metode de bruker eller "skole" de tilhører.
Vis hele sitatet...
Jeg forstår dette som at noen lykkes med alle, og at noen mislykkes med de fleste, og at dette er noe som ikke kan endres. Om du mener det som at de som ikke er like flink å bygge klient relasjoner som andre gjør det sammenlignbart dårligere, kan jeg være enig. Men jeg mener at dette er noe de kan trene opp. Poenget var at de ikke grovt kan deles i så store grupper, men at det men kan beskrives som en normalfordelingskurve.

Relasjonen er viktig
– Styrken i den terapeutiske alliansen mellom behandler og pasient er det som først og fremst avgjør virkningen av terapi. Det er faktisk sånn at noen terapeuter mislykkes med de fleste pasienter mens andre har suksess med nesten alle, selv om de bruker akkurat den samme terapiformen, sier Nordanger i filmen.
Vis hele sitatet...
Nordanger har ingen kilder på dette, så ser ikke relevansen av å ta det med. Det kan godt være han er av den oppfatningen, og det kan godt være det finnes, men det vil være ufattelig få slike tilfeller. Det vil heller være slik at de fleste psykologene med lik erfaring er omtrent like gode, men at noen kommer bedre overens med noen enn andre. Det er derfor det er viktig å finne riktig psykolog for deg.

To viktige funn i psykoterapiforskningen: 1) Det er minimale forskjeller på effekten av ulike veletablerte psykoterapimetoder (psykodynamisk terapi, kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi osv.), 2) men det er stor forskjell på hva ulike terapeuter oppnår med bruk av én og samme metode (som med antidepressiver!)
Vis hele sitatet...
Dette er, på samme måte som åpningsinnlegget ditt, for snevert. Det er store forskjeller på effekten av ulike veletablerte psykoterapimetoder for noen lidelser, få forskjeller for andre lidelser. Og for noen lidelser er det heller ikke så store invididuelle forskjeller, for andre er det det. Men at noen har bedre utfall enn andre kan lett forklares med at de har kvalitativt forskjellige pasienter. For eksempel er pasienter som skårer veldig høyt på nevrotisisme, eller veldig lavt på planmessighet særdeles vanskelig å behandle.

Sitat av *pi Vis innlegg
Det finnes jo kriterier for bedring som tar hensyn til at det ikke må være frisk/ikke frisk som er resultatet. Men ja, det er mye enklere å forske på enkle, konkrete lidelser enn mer sammensatte problemer, som jeg nevnte i innlegget mitt. Det favoriserer selvsagt terapiformer som fungerer på de førstnevnte problemene. Det har imidlertid ingenting å gjøre med spørsmålet om hvorvidt ulike terapauter oppnår god terapautisk relasjon med ulike pasienter. Det er forskjell på å sammenligne behandlingsformer og behandlere, du kan selvsagt ikke gjøre begge deler samtidig.
Vis hele sitatet...
Du argumenterer jo ikke argumentet mitt, men en stråmann. Skulle ha multisitert så dette var tydeligere. Dette var et argument mot at "Noen psykologer lykkes med nesten alle klientene sine mens andre mislykkes med de fleste, og at dette er ganske uavhengig av hvilken metode de bruker". De som driver med feks. eksponeringsterapi for spesifikke fobier vil lykkes med de fleste klientene sine uavhengig av hvilken relasjon de er i stand til å bygge med klienten sin. Ergo er slutningen om at utfallet er ganske uavhengig av hvilken metode de bruker gal.

Sitat av *pi Vis innlegg
Det er klart du kan forske på det, men ikke ut fra tilfeldige valgte klientforhold/behandlingsforløp med ulike diagnoser og ulike terapiformer.
Vis hele sitatet...
Ja, du kan det. Men du kan ikke isolere det som den eneste utslagsgivende faktoren, og på grunnlag av det trekke konklusjonen "noen psykologer er dårlige andre er gode".

Sitat av *pi Vis innlegg
Nå blander du igjen det å sammenligne behandlingsformer og det å sammenligne behandlere. Man forsker vanligvis på en behandlingsform og vurderer om effekten er signifikant og om behandlingsformen dermed kan sies å være evidensbasert. Som nevnt er det noen terapiformer som er enklere å forske på enn andre, og det gjør det selvsagt vanskeligere å si sikkert om det er en dårligere metode enn de evidensbaserte. Men dette handler altså om å sammenlikne metoder, ikke behandlere som var det jeg prøvde å forklare.
Vis hele sitatet...
Dette var igjen et argument i mot din påstand om at noen psykologer er gode, og noen er dårlige, uavhengig av behandlingsform. Jeg vet selvfølgelig hvordan man forsker på effektiviteten av ulike behandlingsformer.

Sitat av *pi Vis innlegg
Fotsto ikke avsnittet. Forske på en psykolog der den ene jobber på sikkerhetspost for schizofrene? Er psykologen schizofren selv eller? Hvis du mente at det var to psykologer som skulle sammenlignes, der den ene jobbet med schizofrene ug den andre jobbet med noe helt annet så ja, det ville jo vært et helt meningsløst studie. Det er ikke sånn det funker. Du må undersøke en variabel om gangen, så skal du undersøke terapautisk relasjon så må du ha så like utgangspunkt som mulig hos klientene og like behandlingssløp.
Vis hele sitatet...
Jeg endret det i etterkant men så jeg ikke hadde fått med alt. Men du kan gjerne forklare meg hvordan du skal undersøke en variabel som terapaut klient relasjon samtidig som du utelukker alle andre variabler som kan forklare behandlingsutfallet. For det kan verken jeg, Edvard Moser eller Fanny Duckert svare på. (Fordi det ikke er mulig).

Sitat av *pi Vis innlegg
Der er vi helt enige.
Vis hele sitatet...
Nei. Fordi jeg godtar ikke premisset om at dette er noe "gode" psykologer klarer å bygge med nesten alle. jeg tror det er slik at de fleste psykologer er forholdsvis flinke, men at ulike mennesker har kjemi (i mangel på et bedre ord) med ulike mennesker, og at dette er en viktig faktor i tillegg til psykologens evne til å bygge relasjoner. Som følge av dette er konklusjonen om at det finnes en polarisering med gode psykologer på en side og dårlige psykologer på en side feil.

Sitat av *pi Vis innlegg
Det høres veldig common sense ut, men det er altså her det viser seg at gode terapauter oppnår god terapautisk allianse med de aller fleste klienter, mens dårlige psykologer stort sett ikke klarer det. Altså er det ikke så mye slik at noen psykologer har kjemi med noen klienter og andre med andre klienter. Det er stort sett kjennetegn ved hvordan terapauter jobber og ikke hvordan klienten er som er avgjørende for relasjonen.
Vis hele sitatet...
Altså, terapaut-klient relasjon er viktig, men igjen mener jeg du fremstiller det som enten-eller. I en virkelig verden vil psykologene med lik erfaring være forholdsvis like i evnene til å bygge relasjoner. Så poenget er at det blir galt av deg å diktomisere det. De fleste psykologene du møter vil være nærmere midten av normalfordelingen, dermed vil spesifikke klient terapeutkjemi ha større innvirkning.

Sitat av *pi Vis innlegg
Hvis det er sånn kvasipsykologisk testing som har blitt så in i rekruttering du tenker på, så er jeg enig i det også. Det jeg har vært borti av slikt er utelukkende gøyale typetester uten fnugg av empirisk grunnlag, og om de hadde hatt det så hadde de fleste arbeidsgivere uansett ikke kunnet tolke eller bruke det på noen forsvarlig måte.
Vis hele sitatet...

Nei, det er ikke kvasipsykolog testing jeg tenker på. Men de gjentatte kommentarene i ulike aviser, tidsskrifter og debattforum om at opptaksprosessen til psykologistudie burde endres, fordi karakterene ikke viser hvor god en person kommer til å bli som psykolog.

For å oppsummere er vi altså enige, slik som jeg eksplisitt poengterte i det første innlegget mitt, om at klient-terapeut relasjon er svært viktig. Jeg er ikke enige i at det finnes noen psykologer som er permanent gode, og andre som er permanent dårlige (så du spesifiserte at det kunne være noe som kunne trenes i det påfølgende innlegget, så her er vi også enige) Men jeg er også uenig i at fordelingen er slik, jeg mener heller at evnene er normalfordelt, og at de aller fleste vil møte på psykologer med gjennomsnittlige evner.

Jeg mener også at behandlingsutfall som helhet i større grad kan forklares av klientvariabler. Jeg er heller ikke enige i at noen psykologer er gode uavhengig av tilnærming, fordi terapaut-klient relasjoner er viktigere i noen tilnærminger med noen problemer enn andre.

Sitat av Relevant Vis innlegg
Den eneste psykologen jeg har hatt som ''fast psykolog'' har jeg fått så god kontakt med at vi ringes ''på privaten'' og prater om shit som priser og andre ting. Er dette veldig uvanlig?

Er forøvrig alltid han som ringer meg. Og han forteller meg ting som jeg egentlig ikke har noe med å gjøre, men som kan påvirke meg. F.eks ''Du, jeg tenker på å send ditt og datt til ditt og datt, og da setter jeg isåfall en diagnose. Hva tenker du rindt det?''

Veldig hyggelig fyr, og jeg kan snakke om alt med han. Han sier han liker meg og hvordan jeg tenker. Vi lærer av hverandre sier han. Føler meg som nesten litt kompis med typen, men holder stort sett avstand pga. forholdet vi har.
Vis hele sitatet...
Ja, det er svært uvanlig. Har vært gjentatte tilfeller hvor psykologer har fått advarsler av helsedirektoratet for å ha innledet eller forsøkt å innlede et vennskap til en tidligere klient/pasient.
Etablering av nære personlige relasjoner mellom terapeut og pasient er misbruk av den nødvendige tillit som ligger til grunn for behandlingsarbeidet. Det spiller ingen rolle om behandlingsrelasjonen avbrytes før terapeuten involverer seg aktivt i en nær personlig relasjon. Terapeuten har den samme profesjonelle forpliktelse overfor en pasient etter at behandlingsrelasjonen er avsluttet eller avbrutt, som han/hun har i en pågående terapi.
Vis hele sitatet...
Link

Vet ikke helt hva du mener med "Du jeg tenker på å send ditt og datt til ditt og datt, og da setter jeg i så fall en diagnose". Men om han nevner noe som gjør deg i stand til å identifisere noen av klientene hans har han brutt taushetsplikten.

Selvfølgelig om dette er noe du setter pris på selv er det nødvendigvis ikke så ille, men psykologforeningens fagetiske råd hadde nok konkludert med at dette ikke er noe som er greit at psykologen gjør.
Sist endret av Skepty; 20. mars 2019 kl. 21:06. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.