Jeg er hjemme atm og rydder ut og har vaska den skitne leiligheten i 2 dager i strekk nå. Venner jeg trodde var mine venner, er ikke tilstede og jeg gjør alt helt selv. Har heldigvis verdens beste foreldre som hjelper til. Jeg reiser til ny behandling på mandag. Det har vært noen heftige russug, mye grining og sinne. Jeg er drit skuffa over de få "vennene" jeg ikke hadde.

Det er skikkelig tøffere enn jeg trodde. Men jeg står fortsatt i det nykter. 107 dager rusfri nå. Jeg gleder meg som faen til å komme meg til hel.... Vekk fra denne dritt plassen. Alt forbinder jeg med rus, jeg nekter å sprekke. Jeg orker ikke tanken på å miste medisinene mine, og jeg nekter å falle for i dag og. Dette er noe av det verste jeg har vært med på, men det er så digg å sitte her å vite at ting går fremover.

6 måneder next i langtidsbehandling, dette blir bra. Skal til foreldra mine i helga å spise diggdiiiggg luksus biff og brus haha og kose med hunden og ungene til søskna mine. Jeg er heldig, uten familien hadde veien tilbake vært kort. Ha en fin kveld!


Forresten, da jeg starta tråden ser jeg at jeg skrev negativt om mine foreldre. Dette angrer jeg veldig på, de er ikke alkoholikere, men de er en del av kultur Norge som koser seg med noen øl/Cider i helgene, uten problemer. De fortjener ikke den omtalen jeg skrev om først. Det er jeg som var veldig sint på verden, og skyldte på alle andre for at jeg skulle glemme mine egne problemer.

De hjelper meg, og har alltid gjort det. Heldigvis så blir jeg ikke trigga av alkohol. Sånn at det er sagt. De kommer heller ikke til å drikke når jeg kommer på besøk.