View Single Post
Keyboard Warrior
Drift's Avatar
Trådstarter
45
Sitat av Omniscient Vis innlegg
Først vil jeg bare si at jeg føler med deg, både angst og depresjon er jævlige følelser å sitte inne med. Heldigvis er dette noe man kan håndtere, uavhengig av hvordan du føler du har det nå, med innsats kan man komme ut av det.

Så, over til meditasjonsbiten. Meditasjon er i utgangspunktet ikke noe hokus pokus. Flere har allerede gått inn i dybden på det, så skal ikke skrive noe langt om det.

Det finnes flere ulike former for meditasjon, det virker som du har prøvd på såkalt vipassana meditasjon, såkalt innsiktsmeditasjon. Dette kan faktisk slå litt tilbake om man ikke utvikler det riktig for de som sliter med angst. Jeg prøver ikke å skremme her, men i værste fall kan det føre til at man blir mer bevisst ovenfor angsten/nervøsiteten sin og klarer ikke å gi slipp på disse følelsene.

Til å begynne med kan du prøve å simpelthen legge merke til enhver tanke du har, en måte er å ganske enkelt si til deg selv, "dette var en tanke" og returnere til pusten din. Til å begynne med vil du antageligvis sitte å tenke under hele meditasjonsøkten, dette er helt normal!

Ikke overkomplifiser ting, begynn enkelt. Start i det små og bygg videre på det. Det viktigste i begynnelsen er å få det inn som en vane. Du kan for eksempel begynne med fem minutter hver dag, så kan du gradvis øke tiden, seks minutter, syv minutter osv.

Når du tenker at du kaster bort tiden din ved å meditere kan du prøve å sette det i perspektiv. Hva ville du gjort istedet? Se på netflix? Surfe på nettet?

På den annen side kan det hende at du kan prøve noe annet for å hjelpe deg mot angst og stress. Hva med Yoga, har du prøvd det?

Hva med å holde liv i denne tråden, la oss får høre hvordan det går, oppdater her om en uke eller to. Lykke til
Vis hele sitatet...
Takk <3 Ja, du har rett. Jeg blir nesten mer bevisst på angsten når jeg sitter å kjenner på den.

Har prøvd mye forskjellig. Angsten min er rar, den går i bølger. Noen måneder av etterfulgt av noen måneder på. Uten at det skjer noe spesielt i livet mitt. Akkurat nå er jeg i en angstperiode. Har vært innom mange psykologer opp gjennom årene. Første gang som 12-åring. Orker ikke gå tilbake igjen fordi man kommer aldri noen vei. Konklusjonen er alltid; ja, du har angst. Fordi du har opplevd mye skrekk og gru i barndommen på grunn av svært ustabile foreldre. Cool cool! Men hva gjør man med det da? Skal jeg bare stille meg borti hjørnet her? De kan aldri tilby noe som har noe for seg. Får benzo av legen hvis jeg vil, men hater å være pillefjern. Bruker det kun ved nødstilfeller kanskje et par ganger i året. Er livredd for å bli avhengig.

Kanskje det. Tenkte å prøve meg på den wakingup-appen i kveld siden så mange her snakket varmt om den