Abstinenser er et litt ladet ord for noen. Som bruker selv, rusreformist, og litt guttapolitisk anlagt, så har jeg aldri møtt en stoner jeg har et godt forhold til, som ikke kan gå inn på en diskusjon om baksidene med å være fjern og å bruke jevnlig. Men det må tas opp på en god måte. Og nattingsen til folk nytter det ikke å krangle med, den er hellig for noen og "hevet over kritikk".

Hvis han er ganske ung, så er det slik at menn modner ekstremt ulikt og ujevnt, han kan være istand til å holde en jobb og være oppegående på mange måter, men likevel mangle selvkritikk eller kritisk sans på dette. Mange har vært sånn en periode.

Pluss at bønna er helt spesiell for mange. Det er liksom en del av personligheten, bakgrunnen eller kulturen deres.
Å angripe dem er å angripe seg selv, og det er ikke en lett øvelse for alle. Bare se hvor langt inne det sitter å innrømme
at vi gjør skade og vondt mot andre noenganger, fordi vi kun ser vår egen nesetipp og vårt eget perspektiv.

For meg var det viktig å møte en dame som kunne tåle meg når jeg var mindre god, for å fortjene meg når jeg var god.
Analogi: "Den som ikke vil ha meg når jeg er syk, fortjener meg ikke når jeg er frisk".

Hvor gamle er dere?