For å svare på topic: Njaei.

Spørsmålet burde vel egentlig være, er det riktig at samfunnet skal ta ansvaret? Eller, et større ansvar?
JA.

Som mange av dere skriver her og som mange mener, de har skyld i det selv. Det er et enkelt standpunkt og man kan stoppe å tenke videre over saken. Sende problemet videre til noen andre.

Hvis jeg er født i den tro om at jeg er frisk (Ingen mulige nedsatte ting i hjernen) og alt er bare fryd og gammen. Lekende lett start på livet og mange gode minner. Har opplevd noen store nedturer, men som jeg har kommet helt fint over uten noen merkbare endringer. Føler meg normalt oppegående og forstår mer enn de dumme barna.
Starter på ungdomskolen i den tro om at jeg har en sterk psyke osv. fordi jeg egentlig aldri har brydd meg nevneverdig om historie, psykologi, biologi, osv. og alt av tilbakemeldinger er bra hittil i livet.
(på ungdomskolen var jeg hvertfall stor nok til å vite best selv og ta mine egne avgjørelser)

Begynner så å innhente litt nøytral informasjon om stoffer og ikke den propagandaen man blir servert på skolen. Leser seg både gul og grønn på emne (muligens på et skoleprosjekt) og ender opp med at det er mye som virker utrolig spennende.

Årene går og karakterene på skolen er brukbare, over gjennomsnittet. Etterhvert som man fyller opp CV'en med stoffer, så finner man fort ut at det er stoffer som er bedre enn andre. Fler av stoffene er egentlig stoffer man ikke har lyst på og dermed klarer man også å si nei mange ganger. Etterhvert så bruker man et stoff man i utgangspunktet aldri har likt, men som erstatning for mangelen på et annet. For eks: Amf istedenfor brus i fylla. Fordi det er innenfor en radius på et par meter.

Først starter man bare å drikke hver eneste helg. Så fredag og lørdag hver eneste helg. Så prøver man amfetamin. Så prøver man Cocain og så var det gjort... Neida. Men mange forelsker seg i sentralstimulerende når dem drikker. Er du en av dem, så burde du ikke fortsette å ta det. Da isåfall på nyttårsaften. Men feilen mange gjør medisinerer sin fulle tilstand eller triste tilstand med diverse droger. Dette gir en følelse av mestring og begeistring for stoffet og man legger ikke merke til avhengigheten før det ofte har gått alt for langt. Noe sikkert veldig mange har lagt merke til med hasj, hvertall de som røyker 7/7 dager i uka.

Så skal man skjule misbruket. Regninger som hoper seg opp på grunn av høyt forbruk i helgene. problemene bare bygger seg på og til slutt så blir du den siste personen til å innse at du er narkoman. Eller du innser ikke at du er narkoman før du finner ut at du vil slutte, men klarer det ikke.

Slike personer har jo (muligens delvis) skyld i det selv, og om folk synes synd på dem eller ikke er vel egentlig uvesentlig, debatten er i utgangspunktet mye mer alvorlig.

Jeg ønsker hvertfall at barna mine skal føle medmenneskelighet ovenfor fattige mennesker i verden. Selv om de har skyld i det selv...

Lurer på hvordan fremtiden vil bli^^