Sitat av
UrbanFreak86
Du kaller det hevn, jeg kaller det for rettferdighet for offeret og de pårørende.
Hva om det ikke er pårørende?
Bør antall pårørende være av betydning for konsekvensene for mistenkte?
Generelt: Det virker som om du tror at politiundersøkelse, rettsak og X år i fengsel, ganske så ofte har null invirkning på personen det skjer med. Er dette tilfelle? Om så: Hvorfor?
Sitat av
VitoScaletta
Som du kan se i posten min. "Hvis man er tatt i gjerningsøyeblikk, hvor det er NULL tvil på at du har gjort det(ref norges mest kjente sak, abb) så bør man bøte med livet."
Så om én person tviler («tvillingbroren gjorde det og kom seg unna») skal det ikke henrettes? Detaljene er viktige her. 6 måneder som du gir er lite. Eller er det der du setter grensa? «Tar saken mer enn 6 måneder er dødsstraff utelukket»? Vet du hvorfor saker kan ta så lang tid som de tar?
Du svarte ikke på forrige «Vet du hvorfor»-spørsmål, så jeg tar det som et nei
Det har ingenting med "dehumanisere" tar man liv så er man ikke ett menneske. Jeg hadde bare ikke ett bedre ord for "monster".
Men. Du dehumaniserer dem jo. I samme setning. Hvorfor mener du at noen som har tatt et liv ikke er et menneske? Jeg forstår at det er mer komfortabelt å tenke på dem som Noe Annet, men en DNA-test vil fortsatt vise at de tilhører samme art som du.
Er man tatt i gjerningsøyeblikket så er det ikke noe tid å bruke.. "Han siktet på makkern min" så enkelt. Mindre pappirarbeid og mindre skattepenger. Nei, ikke fult så lett, men man kan gjøre det så simpelt som at man er tatt, tester blir ført for å sjekke at man faktisk ikke er psykisk syk. for å så samle 6 personer, 6 gevær, 1 kule og 5 blank.
Det høres ut som regler det er veldig lett å misbruke. Alskens filmer, serier og bøker, både fiksjon og fra det virkelige liv kan nevnes.
Og jeg ser for meg at psykisk helsevern ikke vil stå i kø for å raska på før halvårsfristen går ut.