At miljøet er gravitasjonsfritt er ikke helt riktig. På grunn av oppdriften vil kroppen flyte fritt, men gravitasjonen vil fortsatt påvirke blodstrømmen, hvordan de indre organene presses mot andre organer og resten av kroppen, også videre.

I tillegg kan du selvsagt ikke konkludere slik at ettersom fosteret utvikler seg i et tilnærmet gravitasjonsfritt miljø, så kunne den voksne kroppen også fint gjort det uten konsekvenser. Fosteret har heller ikke tilgang på luft – vil det si at den voksne kroppen helt fint kan venne seg til å klare seg uten?

Det er kort sagt nonsens at all tilpasning til vårt gravitasjonsnivå skjer etter fødselen. Dersom du ser på kroppene til store og små dyr, vil du se en vesentlig forskjell. Store dyr som elefanter har mye tykkere bein i forhold til størrelsen enn en spissmus, på grunn av at den utsettes for proporsjonalt større tyngdekraft. Og denne forskjellen er gjeldende helt fra fosterutviklingen av. Hvis fosterkroppen ble utviklet helt uten hensyn til tyngdekraft, så ville ikke dette vært tilfelle. Det er jo fullstendig opplagt at det er evolusjonen som også har formet fosterutviklingen, og det er like opplagt at naturlig utvelgelse også påvirkes av tyngdekraften slik den påvirkes av alle andre ytre påvirkninger. Derfor kan det gjerne hende at kroppen vår har en del mekanismer som etter tid vil fungere svært dårlig eller ikke i det hele tatt dersom den utsettes for et stort avvik i tyngdekraft.

Kort sagt ekstrapolerer du vesentlig mer enn du har grunnlag for, både når det kommer til fosterutvikling og en voksen kropp, og når det kommer til utregningen din over hvor lang tid man kan oppholde seg i forskjellige nivåer av tyngdekraft.