Når det gjelder det norske medielandskapet, er det også en rekke forhold som må tas med i beregningen, enten man tolker norske medier som generelt høyre eller venstre vridd.

For det første er det fort gjort å glemme at Norge er et bitte lite land. Journalistene kjenner hverandre på tvers av mediehus og har både gått på samme skoler og vanker i samme kretser. Dette gjør det vanskelig å stå ut fra mengden, uten og bli en outsider som eksempelvis Lurås. En annen faktor er at presset for å få ting på trykk bare øker og øker. Man skal generere klikk og dypere analyser, med flere sider av en sak er noe som krever mye tid. Det og forklare komplekse sammenhenger er dårligere business en sjokksaker om hvor rasistiske nordmenn er eller akkurat hvorfor du kommer til å få en kjip ferie pga. Corona. Sist men ikke minst har vi pressestøtten, og hvordan det muligens bidrar til kvantitet fremfor kvalitet. Norge er vel det landet med flest aviser per innbygger, men det får bli opp til andre og mene noe om akkurat hvor mye dette dreper tung og gammeldags journalistikk.