Min dvergschnauzer Doffen er tolv år, salt og pepper. Jeg var der tilfeldigvis når han ble født, og var halvparten så stor som de seks andre valpene. Han ble matet med sprøyter mamma hadde konfiskert fra meg, for de andre valpene skubbet han vekk når de fikk pupp. Han ble ikke valgt av noen av kjøperne pga starten på livet og faren for at han skulle dø ung, som han nesten gjorde av tarmslyng 4mnd gammel. Han har vel to uker igjen på det minste, forhåpentligvis litt lenger. Jeg klarte å oppdra han selv om jeg var sprøytenarkoman i begynnelsen, hadde med meg et skudd i sekken på lange turer i skog og mark. Jeg finner roen i skogen, men har et dårlig kne nå som gjør sykt vondt.

Jeg kjøper en ny schnauzer type sort og sølv. Vil ha tispe denne gangen, og hun skal få det godt hos meg og sosialiseres godt. Jeg er flink med å komunisere med hundefolk på tur faktisk. Jeg vil kalle henne Pippi (Langstrømpe). Om det ikke blir tisper i kullet skal hannen hete Nemo, motsatt av Omen. Kule navn syns jeg. Omen av The Prodigy er en av mine favoritt sanger. Jeg skal plante en kaktus i jord med asken til doffen, for jeg har en kaktus som er eldre en meg selv. Så har jeg han liksom med meg. Og nytt liv i mai er eneste lyset i enden av tunnellen akkurat nå. Det lyset skinner som solen=) Det og min beste venn som var min dealer først. Han stjal fem hundre av meg, jeg tilga han lett og sa jeg var mer lei meg for han ikke kom på besøk etterpå en for pengene. Etter det har vi vært gode venner. Han er ti år yngre en meg, men skulle ikke tro det. Oppegående fyr til å leve som han gjør=)

s