Jeg vet dette langt og kan ses på som et "blogg innlegg" etter jeg har fått kritikk for en annen post i går so jeg skrev fort i stresset tilstand. Slett dette om det er så hakkande gale, men jeg ser jo poikhoror tråden får stå.... Les dette om dere vil, svar gjerne kort og på det som dere føler på selv i dette her. Håper dette får stå uten å bli slettet. I så fall på forhånd takk.

Jeg tenker stadig vekk jeg skulle ønske jeg aldri ble født, jeg begynner så smått å bli suicidal igjen, men har slått tanken fra meg og har et lite lys i enden av tunellen. Tror jeg. Kjøper meg en ny valp i mai.

Noen andre som sliter med det samme? Eller noe lignende? Jeg har hatt et bombesikkert døds-kit klart om jeg ikke orker mer, men jeg orker ikke tenke på de som fremdeles bryr seg om meg og hvordan de skulle føle seg. Familie har fått nok lidelse. Og jeg tror endring er mulig.

Kunne ikke gjort det mot mormor som reddet mitt liv når hun tok meg inn fra gata eller hospits da. Hun betalte subutex til jeg kom i LAR, som jeg satte med sprøyte på badet i kjelleren. Under tunga er nytteløst for min kropp, kan ta fem stk uten å bli frisk. Suboxone ble jeg sjukere av selv om jeg ikke skjøt det. Bare jeg ikke tok andre harde stoffer var det greit for mormor at jeg medisinerte på hennes regning. Kjøpte hundre subb i slengen for å spare penger. Det kan ses på som en stor bjørnetjeneste, men jeg var naboen til heroin og speed dealeren på hospitset og hadde enorm gjeld til han. Jeg var mer der en hos meg selv. Folk kom og ville ta tven min pga gjeld ofte. Flyttet fra hele greia og måtte løpe fra dealeren i byen en gang. Nå er han blitt (over)kristen og rusfri leste jeg i avisen. I dag går jeg på 100mg metadon med mye bivirkninger og medsiner i tillegg, uten at det går rundt og har abstinens hver dag. Metadonen begynner så smått å hjelpe her jeg sitter to timer etter inntak. Jeg prøver å få sevrelong.

Jeg tror jeg hadde stått i tunnellene på laksevåg i dag og selgt dop om jeg i det hele tatt hadde overlevd uten mormors hjelp. Eller sittet i fengsel. Jeg fikk en flott hund av familien, og det reddet meg fra kjelleren. Jeg må nå snart avlive han pga kreft to steder. Det er begynt å spre seg til lungene og jeg venter bare på at mormor kommer hjem fra ferie før jeg går til dyrlegen. Han skal ikke lide som meg. Han er det som har holdt meg fra å bo hos speed-folk i dagevis eller ta livet av meg eller overdose.

Det jeg savner mest av alt er en dame, ikke en hore, men en dame. Jeg trenger både sex og forhold for å føle meg komplett tror jeg. Lagde en liten tråd om råd ang dame og fått et par svar. Godt forum dette. Takker så mye. Har aldri hatt et fast forhold da jeg er kraftig pga hormonmangler av metadonen og er autistisk, men høytfungerende og lynende inteligent. Jeg tenker rett og slett for fort og for mye på en gang. Jeg oppleves av andre som for intens. Det er av til så intenst for meg at jeg føler det som et kraftig sus i hodet, alt flyr forbi meg uten pause bortsett fra søvn. Jeg blir noen ganger så glad at det er for intenst for meg naturlig uten rus, tenk det da...

Jeg sover knapt nok tre- fire timer på en natt i flere omganger og står opp imellom for å riste av meg marerittene jeg har om politiet og å være ruset uten evne til å snakke for meg eller gå. Jeg filtrerer ikke ut inntrykkene fra omverden slik andre gjør. Jeg glemmer aldri en negativ komentar feks, uten mye piller da glemmer jeg alt som skjer under påvirkning. Skarpe lyder og sterkt lys plager meg og jeg tåler ikke se på tv, høre radio, eller lese avisen pga angst for alt fra idioten Trump til politiets brutale behandling av folk som lever i helvete fra før politiet mobber de. Øyekontakt for meg er som å se på solen for andre, bortsett fra under speedrus feks.

Jeg har bare to og en halv venn igjen, og han halve dør sikkert snart om han ikke skjerper seg m heroinen. Døde nesten sovende i snøen nylig. Mistet plutselig så å si alle venner 16år gammel, og det har blitt vanlig for meg så jeg stoler knapt nok på noen lenger.

Jeg er også livredd for å bli så sjuk at jeg ikke kan ta vare på meg selv, her som aktiv dødshjelp er no-no og fy-fy. For meg er det ubegripelig at døds-sjuke gamle folk ligger i smerter og så får de ikke slippe dritten på slutten. Tenk å ligge lam i en seng med klart hode og smerter i kroppen, eller være uten tale-evne også? Det må snakkes mer om syns jeg, det handler om verdighet. Skjønner jo alle at ikke en fjortis med kjærlighetsorg skal benytte det tilbudet om det kommer noen gang. Jeg vil dø av egen hånd når min tid er over som frisk og forhåpentligvis klarer jeg det før det er for sent. Jeg og en veninne har avtale om å hjelpe hverandre dersom en av oss skulle bli ute av stand til å leve lenger og bli lam fra nakken og ned eller noe. Tenker overdose som beste alternativ, på heroin og noe som propropanol.

Skulle vært lovlig med hasj i norge, og heroin. Det første for det er bedre en alkohol og tobakk, og gjør folk mindre voldelig og slem heller en voldelig som alkohol. Jeg har ikke drukket på mange mange år, ikke en øl. Tar heller 5mg xanor om jeg må bedøves. Heroin fordi de som bruker det må jo ha det, og blir de fratatt det må de gjerne ty til mer kriminalitet for å skaffe nytt. Pluss betale bøter og fengsel i værste fall.

Til tross for mye ubegripelige regler og lover, så sier jeg takk gud for NORGE. Uten hjelpen jeg får hadde jeg hatt ingenting igjen. Bodd på gaten i USA.

Jeg fikk lystgass for en tid tilbake hos tannlegen, og følte livet snudde til det bedre på dagen. Det holdt i meg lenge etterpå, men nå har alt rast sammen etter noen gode måneder. Gleder meg til tannlegen i mars. Det er jo som en uke i syden for meg den timen. Noen som har fått sånn effekt av lystgass eller psykedelia at de får det plutselig bedre med seg selv? 5-meo-DMT ga meg samme livsgnisten i etterkant. Det er det beste jeg har prøvd. Det, lystgass og ketamin IV/IM. Jeg planlegger en syretripp før doffen dør, så vi kan kose oss sammen og liggge på sengen å chille ut med rødt lys på. Får syren i morgen på sukkerbit. Spar meg advarsler om dårlig timing, men jeg tripper og spiser xtc alene med min hund når jeg gjør det et par ganger i året. Fokuserer på hans velvære, og hører på glad musikk. Går meg en rolig tur i nattemørket når ting roer seg. Venter til jeg har en god dag selvfølgelig, eller så går jeg for mdma om jeg ikke tror det er lurt og sparer syren til bedre tider.

Røyker litt g og vaper min smakfulle nikotinholdige e-juice. Vaping er min lidenskap og hobby, har mange titalls tusen kr i utstyr. Nikotin nok til en livstid. Blander min egen e-juice med komplekse smaker av essenser. Favoritten, en blanding av marshmellows, karamell, kryddercustard(vaniljesaus) og banankrem og litt salt. Sparer meg for så mye snope-spising.

Musikk er min beste medisin, vanligvis går det i 90talls trance hele døgnet, når jeg sover også. Får ikke sove når det er helt stille lenger. Begynner å bli litt tunghørt...

Jeg er x-lar pasient og benzo avhengig på resept siden jeg var 18år og fikk 100mg sobril+++ på tvang i et halvt år. Kom meg aldri av piller. Er 33år nå. Klarer meg vanligvis med lite valium og lovlig, men tyr av og til til xanor og rivotril. Men jeg får ødem i føttene av rivotril, så jeg får ikke på meg sko. Må gå med ullsokker og crocks. Spiste nylig et hundreglass med rivotril på fem dager når jeg oppdaget en melanom, spredende kreft, på leppen til min hund. Sa mye dumt og snøvlet mye hørte jeg i etterkant. Trodde jeg var helt fin.

Noen andre som sliter og føler livet er en lang lidelse med små glimt av rein glede mellom slagene, om dere tør svare? Og om noen orker lese dette. Måtte få det ut, det er ikke noen som orker denne samtalen som jeg kjenner hvertfall, og som faktisk føler med meg også. Kanskje mormor, men ikke alt er så lett å si til henne heller. Håper det er noen som vil si noe, ikke noen krav til å utlevere seg selv som jeg gjør eller svare på alt sammen. Jeg er nå dønn ærlig med alle jeg møter, noe som jeg har gode erfaringer med faktisk. LAR, lege og komunen stoler blindt på meg. Jeg får ta to urinprøver i mnd uten tilsyn, men jeg er mot juks på prøver likevel. De trenger å vite hva som skjer m meg for å hjelpe meg best mulig. Sånn klarte jeg å kutte 10-15 rivotril daglig for et år siden.

Når jeg ruser meg utenom hasj er det av lidelse eller psykedelia/mdma for livslange gode minner max 2-3 ganger i året. Har kuttet nåla, når jeg en sjelden gang er dum nok til ta speed dropper jeg det og legger meg å sove til jeg våkner brått;-)

På forhånd takk.

(In need of a) saviour.

PS Navnet mitt er tekst fra en sang. Hør gjerne khalid med silence, sånn føler jeg meg kort sagt.