Risikoen jeg tar, er ikke knyttet til totalt hodeløs saksgjennomgang. Den forventer man skal bli gjort grundig og korrekt. Her har det derimot ikke vært tilfelle. Hadde dette vært på plass, så hadde jeg vært inneforstått med, og ikke hatt problemer med at dommen er rettskraftig.

Poenget her, er at jeg ikke anser saken som behandlet i noe Forliksråd, før alt det formelle som Forliksrådet selv har en plikt til å overholde, blir overholdt.

Den saken jeg ønsket å ta opp til mekling, har aldri funnet sted under de forutsetninger som skal ligge til rette for en rettferdig mekling. Det møtet kan umulig være rettskraftig gyldig. Da er det helt hinsides at jeg må gamble med å ta dette til domstolene, for så å selvfølgelig få avslag på anken der. Det er da man snakker risiko.

Forliksrådet sitter jo selv på alle notater og journaler ifbm møtet. De har selv beklaget for feilen. Men hva hjelper det? Man står jo igjen uten noe som helst seøv om de beklager. Denne saken hvor de selv har ødelagt, slenger de bare inn i arkivet sitt, sammen med alle de andre sakene sine som er feilbehandlet. Det skjer jo ingen endring. Som sagt, innrømmet de at slike feil dessverre er vanlig, og at det er uheldig. Men det er ingenting å gjøre noe med. Hva er dette for et system?