Selvsagt er det kjipt å bli ufør.
Det er bare at alle disse timene med sosinomer på offentlige etater går meg på nervene. Virker som de stiller masse spørsmål men har abselutt ingen svar. Virker som om de bare er nyskjerrige.
Her har jeg virkelig prøvd å ta tak i problemene mine, og søkt hjelp. Men det er ingen hjelp å få.
Jeg trenger ikke en tante til å holde hånden min mens jeg søker jobb, eller skal ut i jobb. Det jeg trenger er å få arbeide med meg selv i ro og mak, så kan jeg arbeide når jeg er frisk nok.
Det er bare et forbanna mas.

Er så sykt skuffet over den "hjelpen" jeg har fått. Alt jeg har sagt blir brukt mot meg.

Psykologer. Det er et eget kapittel. Har gått til 3 forskjellige, men jeg har jo mer peiling på depresjon enn alle til sammen. Null hjelp, noe som bare fører til mer frustrasjon.
En time til med sosionom eller psykolog uten å få noe tilbake og jeg er redd det klikker for meg, seriøst.