Paa9: Den situasjonen forstår jeg. Hvis det er slik at foreldrene er vanskelige og pirkete, og ikke lar unga få jobbe på sin egen måte, så kan det være like greit å la være.. Det er sluttresultatet som teller, om det er gjort skikkelig eller ikke. Så på den måten skjønner jeg at det er bedre å ta en jobb et annet sted.

ISWIFT: Det er forståelig som du skriver .. For å ha det sagt, det var ikke som jeg beskriver hos oss. Vi hjalp til da det var nødvendig. Men når jeg tenker på det nå, så ville jeg ha blitt motivert om noen tok den samtalen med meg og viste meg tallene, for å si det på den måten da.

Novice: Det hørtes litt rart ut. Det må jo passe for din del også .. og det må ikke være tvang, det er hele poenget. Ingenting i livet er egentlig tvang. Det må alltid være en motivasjon bak alt man gjør. Tvang fører til usunne forhold.

Det du skriver om å streike, og ta det som er mest betalt, er ikke riktig. Man burde være takknemlig for å få muligheten først og fremst. I denne situasjonen lærer man også å forhandle. Er aldri en umulighet å si ifra og diskutere, komme fram til en løsning. Det skjer hele tida i arbeidslivet.

T.J.: Når man blir voksen og får en fast jobb, så finner man fort ut at å jobbe 8-10 timer hver dag er slitsomt i lengden om man skal kunne holde den. Om man skal ha det plettfritt hjemme i tillegg, krever det mye tid om kvelden. Om man tjener nok til å kunne gi barna jobb og lønn, så er det for min del en sunn måte å lære dem det med husarbeid på. Men, med det sagt, er jeg enig i at om det ikke er noen mulighet for lønn, så -må- man gjøre noe "gratis" som du skriver.