Ser ikke at bokmålsordboka sin definisjon av ordet på norsk, er forskjellig fra definisjonen av ordet på engelsk - det er fremdeles feil å bruke ordet ‘premiss’ på subjektive meninger, som:
.

Med mindre, du faktisk mener at det er riktig å kreve av deltakere i en debatt, at de skal gå inn i debatten på premisset at de aksepterer at “norge er et bra land” skal være forutsetningen, vilkåret, grunnlaget, og / eller begrunnelsen for debatten.

Jeg vet ikke om dette enkeltpunktet, definisjon av ord, er interessant for noen å bruke mer tid på, egentlig. Selv går jeg hovedsakelig inn i debatter hvor jeg antar at alle er enige om at det underforliggende premisset er at man kan stille spørsmål ved det meste. Til forskjell ifra, som du ikke tok med i din fortolkning av ordets betydning: ”alt skjer på hans premisser / på falske premisser”.

Jo, det var ganske spesielt for norge å ligge på andreplassen for utvandring til Amerika. Undertrykkelse og mangel på rettigheter blir trukket spesielt frem i wikipedia-artikkelen som jeg linket til, og det er det verd å merke seg i sammenhengen for denne tråden, nemlig hva slags politiske systemer norge har hatt og hva det forteller om hvilke endringer som kan komme, hvordan.
Selv mener jeg akkurat den nasjonen ikke har så mye fremtid - og at det kan med fordel dras i tvil om norge er et så bra land, egentlig - derfor mener jeg det kan være gunstig å se det hele i perspektiv til andre land.
Spesielt er det land med andre politiske tradisjoner / kultur, hvor sentralstyring unngås eller omgås. Blant disse er Island, Sveits, og dels Spania, hvor det er mer tradisjon for direkte demokrati eller regionale selvstyrer, som gjør at det er vits i å stemme, til forskjell fra å prompe seg vekk til en bedre plass.


Økonomi er dessverre en av de tingene som folk ofte har en nærmest religiøs overbevisning om, som gjorde at eksempelvis Siv Jensen svarte en journalist som lurte på om hun hadde noen kommentar til Thomas Pikety sin bok “Capital”, hvor han anbefaler å skatte nettopp kapital heller enn arbeid, at “Vi forholder oss til klassisk økonomi”. I en ny tid hvor nettopp den boken gjør rede for hvordan økonomisk vekst i klassiske økonomier vil bremse opp.
Mulig denne linken kan utrede litt videre hvilket tankegods som ligger bak, og som kan antas å trekke linjene for videre utvikling, da dette med kultur der blir trukket from som utslagsgivende fremfor logikk: The Rise of the Populist Right in Norway.


La oss se hva teksten du refererer til sier:
Det virker for meg som om dette er en ganske menings-tro gjengivelse av definisjonen på en “robopat” (et menneske som en maskin): En person som følger sin forståelse av hvordan regler vanligvis blir fulgt, uten kritisk sans.

Satt på spissen blir det hele veldig enkelt: Roboter er på full fart inn i jussen, ikke fordi maskiner blir like smarte som mennesker, men fordi mennesker som jobber som dommere er stein idioter som går på rutine.

Sånn utover at jeg har pekt på boka “Robopats” (utgitt i første utgave i 1972, andre utgave i 2012) som forklaring på de bakenforliggende strømmene i et samfunn som mer og mer bygger på regler?Strengt tatt tror jeg at en god debatt blir forringet av å kreve løsninger av personer som påpeker problemer. En annen måte å si dette på er å dra en “slesk døperen Johannes”-avfeing av relevansen av å koble aksept for problempresentasjonen mot en avkraving av en løsningspresentasjon, og si:
Ikke at jeg har Johannes eller Jesus-komplekser, da.

Vet ikke helt hva som er uklart - det meste av frukt og grønnsaker i norge, er enten importert ifra land hvor det kan dyrkes, eller kommer fra drivhus, hvor kvaliteten måles i vekt og ikke smak. Dette er egentlig så opplagt hvis man har vært i et land hvor frukten faktisk smaker frukt, at det falt meg ikke inn å poengtere det eksplisitt.
Men la meg bare få klarhet i dette: Er du enig eller uenig i at norsk landbruk kan konkurrere i pris eller kvalitet med land nærmere ekvator?

Kan du nevne noen eksempler på at norge har påvirket noe, eller kommet med klare standpunkt?
For min oppfatning er at norge på mange måter brukes som en nøytral arena, og at NATO sin generalsekretær nå er norsk, nettopp fordi norge sjelden / aldri har noen klar utenrikspolitikk utover å kaste penger etter diverse uhjelps-prosjekter.

Litt spesielt er det jo at vi har så nære bånd til Amerika at det bare blir bestemt at vi skal bidra til konflikter, sånn uten videre debatt eller gjenstand for kritikk: Siden 1990 har Norge deltatt i åtte kriger. Vi er på en andreplass i krig .

Joda, og det bygges ut linjer, og når staten nå ser muligheter til å tjene penger så ønsker den å frata kraftproduserende kommuner deres del av gevinsten: Kommunale kraftinntekter angripes

Dette er også endel av bildet om “hva vi kan vente oss av utvikling” for “muligheter til politisk påvirkning”, som TS (slik jeg leser ham) etterspør.

Om vi ser bort ifra det maritime (fordi “utflagging” har foregått lenge), så er det klart at det finnes industri i en industriel nasjon. Men jeg tror ikke det er noe som spiller så stor rolle for emnet i denne tråden, nemlig “hva kan vi forvente oss av endringer i framtida og hvilke ulike politiske påvirkninger kan vi forvente å være virkningsfulle”. Slik jeg leser TS.

Mye av dette vil endre seg - olje-alderen er på vei ut, og strøm har vi også vært inne på at kommer til å stige i pris. Vet ikke om det fortjener mer utredning.

Min erfaring er annerledes; Spania er så absolutt interesserte i skandinaver - eller kanskje mer presist, pengene som skandinaver legger igjen. Og mulighetene til regional fornying som de bringer med seg.

Men nå er det så flott solskinn ute at jeg må ta meg en gåtur langs stranda i shorts og sandaler.