Jeg har tenkt en del den siste tiden og har nå bestemt meg for å satse på profesjonsstudiet for fullt da det vil gi meg muligheten til å kunne hjelpe de som trenger det.

Om psykedelika får anerkjennelsen nok til å komme tilbake til terapirommet får man bare vente å se på. Jeg tror det vil skje, og da vil jeg alltid ha muligheten til å kunne involvere meg med bakgrunn som psykolog. Hvis ikke det skjer så er det jo ikke egnet til klinisk bruk. Det er uansett ikke noe stort problem om det ikke skjer.

Imidlertid så kommer jeg nok til å ligge lavt og bare ta opp diskusjoner der det føles naturlig. Det er ikke noe vits i å bable om et emne hvis folk ikke ønsker å snakke om det.