View Single Post
Du er nok ikke alene med å ha en slik dragning. Det finnes nok flere innen medisin og psykologi som synes psykedelisk forskning er svært interessant, spesielt grunnet egenerfaring.

Om målet er å guide psykedelisk behandling på en god måte er nok det "letteste" (hvis det er lett å gi opp alt og å vrenge alle mørke hjørner av din egen psyke) å dra til Amazonas og å gå i lære under en erfaren ayahuascha sjaman/veileder.

Skal du gjøre det i en vestlig setting kreves det utdannelse og en jordnær og vitenskapelig tilnærming der man helst skal tone ned egne erfaringer fra tidligere. Du kan melde deg som praktikant f.eks ved forskningsprosjekter i utland - dette vil kreve stå på vilje, en seriøs fremtoning og vilje til å flytte utenlands.

Ellers er du svært ung og psykedelika har nok flere mørkere baksider enn du har opplevd allerede. Som Straussmann erfarte med sine DMT-eksperimenter er det også et spørsmål om hva slags dører man åpner opp ved å påføre forsøkspersoner kraftigere psykedeliske erfaringer. Her tenker jeg personlig at den sjamanistiske behandlermåten er mer dyptgående og ærlig enn mange vestlige tilnærmingsmåter. Jeg regner meg selv som ganske erfaren innen diverse psykedeliske tilstander - men kommer man i "McKenna land" så er det bare å innse at man ikke har snøring og ikke vet hva man egentlig "lefler" med - skal man i tillegg ha ansvar for andre så tenker jeg det mest ansvarlige er grundige svært dyptgripende egne erfaringer hvor både alle aspektene av psykedelika bør være integrert (mørke såvel som lyse) - som jeg tenker en sjamanistisk tilnærming åpner mer opp for enn den vestlige (iallefall så langt).

Du må ta høyde for at din dragning kan forandre seg gjennom et lengre studium. Er du virkelig gira så ta et par pauseår fra alt av studier og gå i lære hos en sjaman/veileder i utlandet. Er dragningen da den samme så er garantert et lengre studium en vei å gå for å gjøre det "stuerent" i vestlige kulturer.