Takk for et skikkelig svar��
Ja, jeg går veldig fram og tilbake på hva jeg skal gjøre.
Vet jo egentlig hva som er fornuftig, gå til legen og legge fram alt.
Men som en med AvPD er det å legge seg ut om dette til den nærmeste utrolig vanskelig. Er mester på å dukke hode i sanden. Er blitt ufør pga dette, så konfrontering er ikke min sterkeste side. Kjenner jeg får panikk bare på tanken.
Men jeg vet jeg må, for han vet godt hvor "godterpakken" står. Den står og roper "Jeg er TOM!" på meg nå.
Psykisk sett så har jeg ikke lyst på mer.
Har hatt mine runder med å fyre tett, og da å bli tom er rimelig tungt psykisk men ikke fysisk. Dette er omvent, ihvertfall inntill nå.
Her er middagen inntatt, og nå har uroa kommet med tunge hjerteslag og skvetten. Ingen kriblinger ennå, det får vise seg.
Har sagt jeg tror jeg har influensa til gubben.. jeg vet ikke om jeg har styrken akkurat nå å skuffe Gubben med hva jeg har gjort.. Ja.. Vet er egentlig bare en unnskyldning.. ����