Jeg var lik. Jeg var han som trodde alle med depresjon og angst og slikt bare var svake mennesker. Helt til jeg måtte gjennom et helvete i livet og det var som at jeg traff veggen i 200km timen. Utbrent, deprimert, sykemeldt for første gang i livet som 28 åring. Det var akkurat som om verden mistet fargen og det ble gråere. Jeg hadde plutselig ingen energi til å gjøre det jeg pleide. Selvmordstanker kom snikende.

Så gjorde jeg alt feil og isolerte meg og begynte å ruse meg og ting ble først bedre før jeg hadde enda et problem. Men helt ærlig vil jeg påstå at rusen redda meg på en måte og til jeg fikk søkt hjelp. Snart 8 år senere så sliter jeg fortsatt med depressive episoder og rus men det går fremover.

Det er umulig å forstå for de som ikke har opplevd det