Sitat av
Eyeamare
Nei, ordla meg sikkert litt teit.
SAmtidig svarte jeg Valadar, som mener b-preps burde være forebeholdt kreftpasienter o.l.
Hadde sikkert gått bra, om det psykiatriske tilbudet hadde vært bedre enn hva det er.
Men nå er det ikke slik da.
Jeg vil påstå at feks imovane i korte perioder er langt bedre enn tung psykiatrisk medisin som feks quetiapin/seroquel
" Jeg tror flere og flere leger begynner å forstå hvor destruktivt benzodiazepiner er. For skal vi kalle en spade en spade så blir man ikke frisk av å bruk, og burde kun vært brukt på kreftpasienter og de som er i den ligaen.
Jeg har sett alt for mange flotte mennesker gå til grunne pga. Psykiske medisiner og per dags dato. Så er det ingen magisk pille som kurerer psykisk sykdom."
Inntil vi får en mer helhetlig psykiatri, så trengs fremdeles medisinering, kort å greit.
Å nei, jeg ber ikke om mere medisinering, er ikke medisinert selv heller.
Jeg er heller ikke lege, men etter å ha både levd med tung psykiatri og sett det rundt meg så vil jeg påstå at jeg har veldig god erfaring om emne..
Og for min del så ble jeg dullet med av systemet, og havnet mer og mer inn i en offerrolle hvor det var legene som skulle gi meg det jeg ville ha, og det var dem sitt ansvar åssen jeg hadde det psykisk, og jeg tok null ansvar for min egen livssituasjon så lenge jeg gikk til psykiater 1 gang i uka og fikk pratet litt, og med en ny resept på vei ut døra så var jobben min gjort...
Og det tenker jeg er farlig. Å legge ansvaret over på andre når man har et indre problem.
Fordi det er ingen som kan hjelpe deg annet en deg selv, og med innstillingen om at psykiatrien må bli bedre, valiumen må komme den 20. Hver måned etc for å ta et eksempel. så havner man på stedet hvil. Psyken gjelder jo det indre, sant? Hva med å starte å få litt mer fokus på det, isteden for å kun være avhengig av at ytre omstendigheter avgjør åssen man har det. Det er nå hva jeg mener.
Sist endret av Valadar; 13. mars 2018 kl. 21:06.