Så hvorfor gir man da ekstra tid til de med lese og skrive vansker, de henger jo etter de og?

Nei det har seg slik at når jeg finner noe latterlig kjedelig eller meningsløst så klarer jeg ikke gi 100% på det men en gang og det tar tid å komme skikkelig i gang med det, det betyr ikke at jeg ikke kan det jeg holder på med, jeg vil si jeg er flink og lærer raskere enn de fleste så lenge jeg har interesse og finner nytte i det jeg driver med, det vil si at når jeg først fører løs så blir det bra.

Et fag kan inneholde så mangt, når det kommer til det å sette opp et budsjett så dør jeg på meg av kjedsomhet mens det å finne feil på et system og reparere finner jeg meget interessant så det kan jeg holde på med uavbrutt, mange med adhd gir også opp om de ikke får de resultatene de vil ha innen en gitt tidsperiode og går over på neste oppgave, slik jobber jeg, jeg kan ikke gjøre oppgave 1-10 i rekkefølge, jeg gjør det som tenner gnisten min først og tar deretter det som gir mindre mening senere og det kan dessverre ta litt tid.

Det er her medisin kommer inn i bilde, medisinen gjør at jeg kan finne interesse og holde fokus i det mest dødfødte du kan tenkte deg og gjøre det men stor glede.
Så er det litt viten på adhd som sier at en kanskje ikke produsere nok dopamin til å fungere optimalt med kjedelige oppgaver og derfor går rett på ting en liker som igjen gir utløsning av dapamin i hjernen.

Og nei, man vil ikke alltid trenge medisin i jobbsammenheng så lenge man går inn i et yrke man får man glede av å holde på med, men på veien til det yrket så må man gjennom en del ting i skolen som har veldig lite med det man kommer til å drive med i fremtiden.
Det sagt så vil man alltid møte på oppgaver man ikke liker selv om man sitter på drømmejobben, derfor er det viktig at man har mulighet til å justere seg selv slik at man kan gjøre ting man ikke liker like bra som ting man liker.