Her er det en klisje som faktisk virker, og det er tid. Det blir bedre, men det vil ta tid. Vært gjennom det et par ganger og jeg har gått berserk begge gangene og gjort livet enda surere for meg selv med rus og dårlig atferd.

Du må tillate deg selv å ha det kjipt og først nå. Du er i en sorgprosess. Den må du la komme og gå. Prøv for alt det er verdt etter at du har grått ferdig, og gå deg turer og lev mest mulig normalt. Har du noen venner du kan stole på? Betro deg til dem og si du sliter. Er ingen skam, det er tøft. Føler med deg bror. Men det blir bedre, jeg lover