View Single Post
Jeg kjenner en som påstår at han er en lykkelig heroinist. Det fine med heroin ifølge ham, er at det forenkler livet radikalt: alle problemer erstattes av et eneste ett: heroin. Og hvis du da løser problemet med tilgang så blir tilværelsen nærmest problemfri. Selv lever han livets glade dager i Thailand/Kambodsja på en fet foreldrearv. Gjør ikke et slag, bare koser seg innpakket i heroinens sløvende likegyldige tåke, leser wikipedia og ser på TV, går turer og bader. Sist jeg traff ham hadde han begynt å jogge også...