Har røyka i 21 år nå, men aldri hatt en sånn samtale med foreldrene mine. De mistenker nok ingenting i dag, da livet mitt er på stell. Men de må jo ha tenkt sitt, f.eks. da jeg som ung mann droppa ut av et studium utenlands, kom sliten og tynn hjem igjen og messa om konspirasjonsteorier.

Jeg vet at min far er for legalisering, og mener det ikke er så ille å røyke litt gress i ny og ne. Men man har jo gjerne litt strengere "krav" til sitt eget avkom enn hva man har til mennesker forøvrig. Det ligger også litt mellom linjene at han har noe erfaring med det selv, uten at dette har blitt direkte uttalt.

Min mor er en typisk mor, d.v.s. hun bekymrer seg lett. Så det har i hvert fall aldri vært aktuelt for meg å snakke med henne om sånne ting. Det kommer det nok ikke til å bli i fremtiden heller, da det bare blir å påføre henne en unødvendig bekymring som også er grunnløs den dag i dag (men som ikke alltid har vært det).

Faren min ser jeg dog for meg at jeg kommer til å dele en joint med en dag, men det får bli etter at poden har flyttet hjemmefra og startet sitt eget selvstendige liv. Jeg vil bare ikke risikere at han tror jeg forsømmer ansvaret mitt som familiefar eller noe sånn. Det er tross alt hans barnebarn, så det ville ikke vært utenkelig at han ble å gruble litt unødvendig over det.

Forøvrig tenker jeg at man skal ikke bare avfeie alle bekymringer foreldre måtte ha heller. For selv om det er mye hysterisk feilinformasjon ute og går, er det heller ikke noe mer "sannhet" i hoppe over til motsatt side av skalaen, og se på det som noe ufarlig. Jeg ville også, med all den erfaringen jeg har, vært bekymret om sønnen min satt alene på rommet sitt og røyka i en alder av 17-18 - spesielt i kombo med fallende interesse for andre ting (som f.eks. fysisk aktivitet).