Sitat av
krystallkongen
Av ren nysgjerrighet:
Hvordan føles det å slutte "cold turkey" med speed etter lang tids daglig bruk?
Jeg har selv kun blitt ordentlig hekta på nedover som Benzo, Opiater og Lyrica og for min del er den fysiske delen (les om Benzodiazepine withdrawal på engelsk Wikipedia for å få et innblikk i hva man opplever. Gjerne alt på en gang) kombinert med en mental følelse av total håpløshet og manglende glede det som gjør det så knusende å komme seg av.
Hvordan føles det fysisk og mentalt å stoppe brått med Amfetamin?
Hvordan ser tidlinsjen ut? Det vil si, hvor lang tid tar det å komme seg tilbake til baseline humør etter f.eks et år med jevnlig tung bruk i samme grad som TS bruker?
Kjørte selvmedisinering slik som TS. Holdt på i nesten to år. Husker ikke nøyaktig hvor lang til det tok før jeg falt vekk ifra prinsippet om max en dropp om morgen og en linje på dagtid, men derfra eskalerte det ganske jevnt. På slutten av perioden lå jeg på nesten 1 gram daglig, og var ganske kjørt i hodet. Kunne dra en lisse klokka 8 på kvelden, vel vitende om at konsekvensen ble jobb dagen etter - uten søvn. Den første perioden av de 2 årene var amfetamin forbeholdt terapautisk bruk, og det rikka jeg ikke på en eneste gang. Så fort amfetamin ble inntatt for rusens skyld, så gikk det egentlig jevnt nedover.
Slutta coldturkey da min faste kontakt skulle gi seg. Det var lett som faen å slutte, abstinensene kan ikke kalles abstinenser. Den første uka var jeg veldig sliten gjennom hele dagen, men ikke noe verre enn at man f.eks kan dra på jobb. Humøret var dårlig i ca 3 uker, men heller ikke verre enn man klarer å holde maska. Hadde lite energi og motivasjon i ca 3 mnd, men derfra begynte ting å gå tilbake til det normale igjen.
Bråkjekt å melde at det var lett å slutte, spesielt da 1 gram er en brøkdel av dagsforbuket til mange speedstuker. Dessuten er ikke(nesten) 2 år lang tid. Sammenlikner abstinensene med benzo-slutt, da dette er de eneste seriøse avhengighetene jeg har hatt, og sånn sett er amfetamin-abstinenser nada. Mindre energi, motivasjon og dårligere humør skulle bare mangle. For min del gjaldt dette heller ikke i den grad at det var så fordømt ille.