Lurer på hvordan oddsen er når man har vært avhengig storforbruker/misbruker i 5-10 år?

Hva trengs for å klare det?

Har familie og kjæreste som snakker for mye om misbruket mitt og det jeg gjør når jeg er rusa, er det noe som trengs for å holde meg bevisst på hvor skadelig misbruket er, eller er det rimelig å be om at de slutter å snakke til meg som en behandler? Dama mener at det ikke er nedlatende, men det kan føles sånn for meg. Samtidig så skjønner jeg at det ikke kan være lett å være glad og late som ikke no når jeg stadig er rusa foran øynene hennes og svikter på nytt igjen. Misbruket har ødelagt mitt liv men også mye av hennes og familien min sitt.

Motivasjonen er der, men suget blir for sterkt til å holde meg unna. Har PTSD som sikkert er en medvirkende faktor men har dårlig erfaring med psykolog som ikke tar meg seriøst så jeg følte meg bare dum av å snakke med henne, og en annen psykiater som det virka som ga meg opp fra første stund og mente at siden jeg hadde PTSD så var det bare sånn livet mitt måtte være. Han gravde en del i hvor PTSDen kom fra men det forværra bare PTSDen og misbruket mitt i tida etter så terapi er ikke noe jeg gidder å forsøke igjen.

Tenker at å flytte ut til ingenmannsland uten noen dårlige assosiasjoner, uten kompisser som frister med å teste noe ny coke eller kommer med øl på døra, langt vekk fra folk å drikke med er løsningen for meg. Men kan det være så "enkelt"?