Jeg gikk i litteraturen for å finne ut hvordan amfetaminer bryter ned/skader vev i kroppen.

Her er kortversjonen: Høyest dødelighet ses hos de som injiserer (spesielt menn i alder 30-39) og da er dødsårsaken som oftest «ytre» omstendigheter slik som selvmord, ulykker, vold, overdoser, m.m..
Foruten dette er den vanligste dødsårsaken sykdom på hjerte og blodkar slik som åreforkalkning, eller skader og arrvev på hjertemuskel (kilde).

Skadevirkninger på kroppens vev direkte knyttet til amfetaminer er belastninger på hjerte og hjerne, overoppheting, anfall, angst, psykose og voldelig atferd.
Skader på sentralnervesystemet er antatt å være delvis knyttet opp mot effekten stoffet har på blodkarene.
De psykiske virkningene kommer delvis av effekten amfetamin har på diverse signalstoffer i kroppen.

1. Den nøyaktige mekanismen for den ødeleggende effekten amfetaminer har på hjerte og blodkar er ikke kjent, men det peker mot nekrose (ukontrollert celledød) som følge av en kombinasjon av blodårekramper, iskemi (lokal blodmangel), samt direkte toksisitet av stoffet som blir inntatt (kilde).

Når blodårene trekker seg sammen og stryper av blodtilførselen til forskjellige organer, vil disse heller ikke får tilstrekkelig med oksygen.
Hjerte og hjerne er to av de organene som er mest følsomme ovenfor oksygenmangel.

2. I tillegg til dette «tærer» amfetaminer på kroppen ved at det tvinger fettcellene til å slippe frie fettsyrer ut i blodet (kilde). Kombinert med hyperaktivitet og undertrykking av appetitt, har misbrukere en tendens til å se litt avmagra ut er en stund. Jeg vil tro at denne mobiliseringen av fettsyrer også bidrar til åreforkalkningen som ble nevnt tidligere, på lik linje med f.eks. kronisk stress.

Å opprettholde en sånn stresstilstand over tid, vil også gjøre dem som misbruker amfetaminer veldig mottakelige for infeksjonssykdommer. En annen vanlig dødsårsak.

3. Vi har også noe som kalles «brunt fettvev». Dette er fett hvis nedbrytning har som hovedmisjon å produsere varme og ikke energi til biokjemiske prosesser. Amfetaminer medfører nedbrytningen av dette også, slik at overopphetingen av kroppen antagelig oppstår delvis her (kilde).

4. Til sist. Rapporten innledningsvis påpeker også at amfetaminbrukere, spesielt dem som injiserer, har høyere forekomst av svulster og kreft. Dette er antagelig ikke knyttet til amfetaminer som stoff, men diverse kreftfremkallende stoffer som blandes inn i gatedop. Samt kreftfremkallende virus introdusert under injeksjon, eller snorting med skadde slimhinner.