Tusen takk for alle svar! På forhånd forventet jeg en del "cannabis er ikke farlig"-svar... Jeg har ikke inntrykk av at det er like farlig å kjøre bil i cannabis-rus som i alkorus. Reaksjonsevnen er vel ikke like dårlig. Allikevel: Han viser en likegyldighet når han er ruset (og NEI, ikke en sånn "kjerringa maser igjen"-likegyldighet), og ingen skal fortelle meg at man er like god til å foreta gode vurderinger når man er sånn. En god vurderingsevne trengs, både ed bilkjøring generelt og ved samvær med små barn. Fikk mange nyanserte svar fra folk som har vært og er i liknende situasjoner, enten de har erfaring fra den ene eller den andre siden. Jeg har blitt nødt til å fordøye litt før jeg kunne svare noe tilbake.

Til A-hunter: Ja, jeg har nok vært naiv, men jeg hadde aldri planer om å redde denne mannen. Jeg trodde at han allerede var "reddet" da vi traff hverandre. Da hadde han flyttet fra sitt gamle miljø og gamle hasj-kompiser til et helt nytt sted, var i ny jobb og hadde sluttet med hasj-røykinga. Der naiviteten kommer inn i bildet er at jeg trodde at han (og da folk generelt) kan forandre seg. Mange kan nok det også, men akkurat her og nå sitter jeg jo og forbanner naiviteten min på akkurat det området.

Men nå sitter jeg uansett i klisteret, og det nytter ikke å tenke på hva jeg burde ha tenkt eller gjort for 4,5 år siden. Som flere skriver her: Jeg er gravid og er med det sårbar i seg selv. Det er jo JEG som sitter i klisteret nå, og ikke noe mannfolk. Sånn er det faktisk. Jeg er ikke typen som går inn i forhold for å redde noen. Jeg er meget selvstendig, intelligent, har høyeste mulig utdanning (doktorgrad) og en god jobb. Jeg er ikke det stereotypiske offeret og heller ikke den stereotypiske kvinnen som skal dra alle håpløse mannfolk opp av rennesteinen (, men hvem er vel det, vil mange kanskje mene...). Jeg er ikke den som tilgir og tilgir for ørtende gang, og det kommer jeg heller ikke til å gjøre i dette tilfellet. Mitt hovedfokus er på mine (snart) to barn. Spørsmålet er bare hva som blir best for dem at jeg gjør. Jeg har jo flere muligheter. Jeg kan gå fra ham, men jeg tror dessverre at det da blir som xyzzy skriver, nemlig at han da begynner å drikke igjen, ruse seg enda mer og gi enda mer faen. Tør jeg da å overlate barna mine til ham annenhver helg (eller oftere)? Er det da bedre at jeg blir i forholdet og tross alt "holder ham under oppsikt"? Dvs ofrer min egen lykke for barnas? Fyren er som sagt en veldig god far for sønnen sin. Jeg har dessverre ingen tro på at litt tid fra hverandre kan føre til at han plutselig "våkner opp" og innser hvor mye familien betyr for ham. Historien har vist det motsatte; at han da heller sklir ut.

De fleste her mener at jeg har rett til å stille ultimatum om at han ikke får være sammen med barna i ruset tilstand og, inneforstått i det, ikke bør kjøre i ruset tilstand med barna i baksetet. Sondre skriver at jeg bør kunne stille ultimatum om ingen rus innenfor hjemmet, og da inneforstått at han kan ruse seg utenfor hjemmet. Vi er i den situasjonen at vi har så og si ingen hjelp (barnevakt) fra familie på daglig basis, så hele livet vårt består omtrent kun av jobbing og å tilbringe tid sammen med sønnen vår. En hektisk hverdag med lang reisevei til og fra jobb for oss begge, henting i barnehage, middagslaging +++ er det vi har tid til - ingenting annet. Ergo må det bli et totalforbud om rus fra min side. Det finnes lite tid til rekreasjon ellers...

Ja, det er mye mulig at det ligger noe annet bak dette problemet enn "bare" cannabisavhengighet. Jeg har selvfølgelig prøvd å komme til bunns i dette. Fyren har i mange år jobbet som håndverker i et fysisk tungt yrke og har mange kroppslige plager/smerter. Han sier selv at det var dette som gjorde at han startet med denne avhengigheten i utgangspunktet. I dag har han en jobb som er mindre fysisk belastende, men har noe vondt fortsatt. Jeg har spurt om det er dette som er grunnen, men han svarer at han ikke vet. Han har prøvd å få hjelp for smertene, både gjennom det offentlige helsevesenet og gjennom mye alternativ medisin... Ingenting fungerer optimalt. Nå virker vel ikke cannabisen optimalt for dette heller, men jeg tror bare at fyren gjennom mange år har fått lite trening i å takle problemer på en ordentlig måte. Hver gang det tidligere har kommet en sky foran sola har han tydd til rus. Nå er han over 40 år gammel, og gammel vane er vel vond å vende. Dette innrømmer han selv også. Ja, som noen skriver her, så er det tøft å bli småbarnsforelder. Sønnen vår har i tillegg vært veldig krevende, spesielt med tanke på søvn. Hele det første leveåret hans sov han ekstremt dårlig (og da mener jeg ikke våkne-hver-tredje-time-for-å-få-pupp-for-så-å-sovne-igjen-dårlig, men mer hyling i 3-4 timer i strekk, hver eneste natt. Helt ufattelig traumatiserende, det kan jeg love). Dette har naturlig nok tæret veldig mye på oss begge og også på forholdet i en periode.

Jeg setter pris på alles refleksjoner over mitt problem, men er fortsatt i tvil om hva jeg burde gjøre. Hadde enda fyren gjort som A-hunter skriver: Love bot og bedring etter flere døgn med gråting, desperat krangling og bunnløs fortvilelse... Dvs vist litt initiativ og anger. Han er ikke anlagt slik, dessverre. Jeg snakket med ham såvidt om det i dag morges igjen. Jeg sa at det var HELT uakseptabelt for meg at han ruser seg i nærheten av sønnen vår og heller ikke før han skal hente sønnen i barnehagen, som han har gjort til nå. Han var da nykter og viste noe anger og sa at han ikke skulle gjøre dette. Allikvel, that's it! Det var alt han sa, og jeg forventer mer, må jeg innrømme. Et av hovedproblemene her er at jeg ikke kan stole på ham. Han har jugd og jugd og jugd tidligere, og jeg har mistet evnen til å stole på det han sier. Hendelsen i går var spikeren i kista i så henseende. Jeg kan jo ikke stole på at han holder seg rusfri. Jeg tror han elsker oss og ønsker oss alt vel, men det er ikke nok for meg. Han må sette oss foran rusen! Dette er jeg usikker på om han får til.

Men hva, sånn rent praktisk, kan jeg gjøre? Noe må skje her. Hvilke instanser kan jeg kontakte for å få hjelp? I første omgang ønsker jeg jo ikke full rulle med barnevern etc. Jeg har prøvd å finne nummeret til diverse kontakttelefoner, men ingen har visstnok åpent i helger.. Og hva skjer hvis fyren en dag blir tatt i trafikkontroll med sønnen i baksetet og de finner spor av cannabis i spytt etc? Da vil vel barnevernet automatisk kobles inn. Men vil jeg også bli sett skjevt på, hvis det kommer frem at jeg har visst om dette og ikke gjort noe? Ingen synsing på dette, vær så snill, kun korrekt svar..