Du skriver at du har hatt mistanker, men jeg får inntrykk av at samboeren din ikke fremstår som "rusa" når han er rusa? Kanskje han kan svare deg likegyldig, men det er mange menn der ute som blir likegyldige når det kommer til "kjerringmas". :P Så jeg vil anta at det ikke har noen "dramatiske" innvirkninger på livene deres (typ at ungen ikke kommer inn i stua og finner en far som har driti i buksa si eller noe). Så dét er jo i det minste bra..

Derimot er det problematisk at han røyker i samvær med barn og kjører i påvirket tilstand, med barn i bilen. Det er mange der ute som "har kjørt i påvirket tilstand i årevis, null problem" og som "helt tilfeldigvis" ender opp med å være den som kjører ned noen. Utrolig respektløst og utrolig dumt å gjøre det, spesielt med et barn i bilen. Blir han stoppet i en rutinekontroll hvor de tar spyttprøver så vipps, får du plutselig en telefon fra enten politiet om at du må hente ungen din, eller så får du en telefon fra barnevernet om at de har hentet ungen din.

Parterapi, slik Needle sier, er ofte en god måte på løse opp i parproblemer på, da har man en objektiv tredjepart som kan si "ey, nå går du for langt" eller faktisk spørre ut "hva tenker du når hun sier blablaba"? - små ting en egentlig ikke kommuniserer om til daglig og sånn. I deres tilfelle blir det jo vanskelig å unngå å nevne rusen som er roten til alt dette, noe som igjen kan føre til at evt terapeuter sannsynligvis kommer til å varsle videre på et eller annet vis.

Dersom du går fra ham må du også spørre deg selv om hvor kynisk du skal være. Realistisk sett - hvor tungt hensynet til barna skal veie. Går du fra han kommer han nok til å ruse seg enda mer, kanskje begynne å drikke igjen - og ønsker du da å ha delt samvær med ham? Hvis du tror det er vanskelig å la ham være alene med barnet når du jobber i påsken, hvordan høres annenhver helg ut? I så fall bør hele denne problematikken være loggført i en eller annen instans, slik at en da kan legge til rette for samvær under oppsyn eller liknende.

Også er det jo sånn at enkelte er genetisk predisponert for rusproblemer blablabla det veit du sikkert alt om, noe som gjør dette vanskeligere siden det ikke nødvendigvis skyldes et eller annet kjipt som kan løses via psykolog på et eller annet vis.