For det første bruker vi da tid på utvikle minnet? Hvordan vi bruker minnet vårt er vel noe vi har opparbeidet over tid.

Når vi er småbarn kan vi ikke snakke. Vi kan ikke språk. Det er først gjennom språk at vi i det hele tatt får en følelse av "jeg"(som jo visstnok kan bli borte under heftig tripp), altså identitet, og at dette jeg'et er noe vi danner i kontakt med andre mennesker. Uten å si at språk ligger til grunne for det å huske i seg selv(for det gjør det jo ikke) kan vi vel kanskje si at språket ligger til grunne for det å kunne administrere, sortere og filtrere minner. Når vi kan dette har vi også lettere for å huske mye, for vi blir jo også bedre i stand til å assosiere, for eksempel på mer abstrakt/komplisert nivå enn "stekeplata er au-au". Det nok ikke uten grunn at "assosiasjonsleken" er noe de gjerne bruker på pedagogkurs/e.l.(skrivekurs: de plasserer en støvel på bordet og ber deg skrive i 10 minutter uten stans). Assosiasjon letter vår minneadministrasjon.

Å se på likheter ved baby-årene og en god tripp går an, men å begynne å snakke om at trippen setter deg nærmere tilbake til en babys sinnstilstand blir vel å dra det litt langt.

mxyzptlk: Heia! Du gjør fantastisk mye bra på forumet for tiden! Interessant, spennende og reflektert lesning, gode beskrivelser og forklaringer, godt språk osv. Jeg takker gjerne ja til mer, hold det gode arbeidet oppe! :--)