Det er mange varianter av amfetaminmissbrukere. Selv kommer jeg fra et miljø der de fleste rundt meg brukte det, og de aller færreste har sluttet helt nå omtrent 20 år etter at de begynte. Det betyr ikke at alle er, eller blir kyniske. Flere har til og med greid og ha jobb, hus med lån, unger og hele pakken forså og redusere for(miss) bruket sitt til "forsvarlig". Likevel vil jeg påstå at det er i stort omfang er knyttet diverse tragedier relatert til amfetaminbruk hos de aller fleste.

For de som har sluttet, så har flere av dem måtte hatt hjelp med avenning. Dette er ikke heroin det er snakk om, bare bruk av amfetamin og benzo for noen. Ellers stemmer beskrivelsen din med at man er langt mer på det sosiale når man er oppe, og skyr mennesker når man er nede. Dopaminlagrene til hjernen tømmes helt i løpet av noen kvelder, før den trenger flere uker for å bygge seg opp igjenn. Da kommer angst med en zombitilværelse av søvnmangel med på kjøpet.

Jeg vil si at statistisk sett er et forhold med en amfetaminmisbruker dømt til og gå til helvete, om man står der på andre siden med et fornuftig forhold til psykidelia og MDMA. Statistisk sett kan du heller ikke stole på at han slutter om han sier det, men det finnes unntak fra regelen. Ellers så er det nå slik at svært mange og slutter med amfetamin når kroppen sier stopp med årenes løp.

Ellers vil jeg legge til at jeg selv priser meg lykkelig den dag i dag for at jeg ikke likte amfetamin. Det er et søppedop ut av dimensjoner, og det lærte meg at jeg selv ikke vil ha særlig mye å gjøre med speed freaks. Jeg har bevitnet mye elendighet utført av mennesker med gode utgangspunkt i livet. Det er et synkehull du selv kan risikere og bli dradd inn i om du lar deg rive med av forhåpninger til denne fyren.