Det er ditt syn på saken. Noen synes et hjem med nakne vegger og tomme flater er stusselig, men de som bor der synes kanskje at masse greier overalt er rotete og utrivelig. Det er ingenlunde slik at din personlige oppfatning er allmenngyldig.

Herrejesuskristus, Satan, Belzsebub, Ishtar, Buddah, Allah, Ganesha og Morgoth: Kan vi mennesker som art snart ta et steg videre? Hvorfor må jeg fortsette å dementere det tullet der gang på gang?

Privatliv er en av demokratiets bærbjelker!
Det høres kanskje rart ut, men det er helt sant. Det er derfor det er nedfelt i vår grunnlov. Og i amerikanerne sin. Og i alle andre vestlige demokratiers respektive lovverk. Og i menneskerettighetene. Normalt nevnt i samme åndedrag som forsamlingsfrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet og denslags. Privatliv har altså i flere hundre år blitt ansett som en helt essensiell komponent for at demokratiet skal fungere.

Hvorfor det? Hvis det var helt uvesentlig, og bare de kriminelle utskuddene som 'hadde noe å skjule' egentlig trengte privatliv - et privatliv man da normalt mener akkurat de ikke skal ha - så er den logiske konklusjonen at privatliv som konsept er destruktivt for samfunnet. Likevel gjenspeiler altså tre-fire hundre år med politisk idéhistorie den stikk motsatte konklusjonen. Hva i alle dager kan dette bety?

Hvis du vil økse i privatlivet er det din jobb å rettferdiggjøre det. Ikke min jobb å rettferdiggjøre hvorfor jeg ønsker å beholde mitt. Om du ikke er kapabel til å se den opplaget verdien av privatliv, så er det uansett fåfengt å forsøke å forklare deg dette.

Hvorfor må det det stå noe på nett?