Jeg har ikke kompetanse til å si mye om dette er mulig, eller ikke, men jeg har dessverre et eksempel fra egen omgangskrets.

Jeg har flere venner som har et alkoholproblem. De har vært til behandling flere ganger. Hver gang tror de at det går bra å ta et par øl. Hver gang går det ikke bra å ta et par øl. Hvorfor? (sånn bortsett fra at de har et alkoholPROBLEM, da) Mange detaljer er endret og jeg har satt sammen detaljer fra flere personer til en "type", så ta dette som et karikert eksempel på en person med alkoholproblemer, ikke som en utlevering. Og det er ikke likt for alle, det skjønner til og med jeg.

Jeg har noen forslag(merk at det er min ufaglige synsing)
- Denne vennen er i slutten av tjueåra og har hatt en rekke havarerte kjærlighetsforhold. Det kan være på grunn av alkoholen, men det kan også være fordi hen ikke fikser nære relasjoner spesielt godt.

Denne vennen snakker ALDRI om følelser, hvordan hen har det, eller hvordan jeg har det, det blir alltid overfladisk og det går alltid "bra!". For mange kan rusen sikkert bli et substitutt når følelsene blir for vanskelige å håndtere.

- Denne vennen synes egentlig at drikking og fyll er veldig kult, så selv om hen i perioder har lagt flaska på hylla, så har ikke holdningene endret seg. Gamle, teite fyllehistorier dras stadig fram som om de skulle være verdt å nevne. Det ligner jo litt på "dry drunk" syndrome...

- Denne vennen har ikke så mange andre interesser enn fest, rus og den slags moro, og vet nok ikke hva hen skal fylle tiden med. De sunne interessene hen har, blir ofte ikke prioritert fordi hen har problemer med å fullføre ting hen har startet med.

- Denne vennen er noe utålmodig, kjeder seg fort og har tilsynelatende lav toleranse for ubehag, kjedelige oppgaver og rutineliv. Slike ting er "døvt" og man merker en viss nedlatenhet overfor oss som lever det "kjedelige" 9-16-livet. Alt skal være "gøy", helst hele tida.

-Denne vennen er skråsikker på mye, også ting hen ikke har forutsetninger for å uttale seg om. Spørs om det er vits for fagpersoner i rusbehandling å gi råd, når hen alltid vet best selv...?

-Denne personen har alltid enkle og ukompliserte løsninger når det gjelder andre i omgangskretsens problematiske rusbruk (eller andre kompliserte problemer) "hen trenger bare å skjerpe seg/få seg jobb/etc. Jeg skulle for min venns del ønske at det var så enkelt, men det er det ikke.

- Denne personen skammer seg (antakelig) over sine problemer og løser dette ved å late som hen ikke har slike problemer, og ved å projisere dem over på andre. Det er andre som ikke takler å feste hardt og gå på jobb dagen etterpå, det er A4-folka som er kjedelige, det er pinlig å snakke åpent om personlige problemer osv. (min tolkning)

-Denne vennen blir irritert/kommenterer det om jeg ikke drikker øl i en sosial sammenheng, for eksempel. Det kan virke som om vennen ikke skjønner at ikke alle har behov for å innta alkohol i enhver sosial sammenheng som skjer etter kl.16, eller at dette stresser eller irriterer vennen på en eller annen måte. Jeg kommenterer selv aldri slike ting.

Jeg er veldig glad i disse folka, og jeg har gode minner med dem. Det er ikke noe galt med intelligensen eller evnene deres. Jeg skulle ønske at de forstod seg selv litt bedre, for eksempel at problemet kanskje ikke er rusen i seg selv, men alle de faktorene i livet deres som utløser misbruket, og at man ikke er ferdig rehabilitert bare fordi man ikke drikker alkohol på en stund. Det er jo vanskelig å si hva som er høna og egget, og hvilke problemer som kom først, men det er jo påfallende mange med et rusproblem som også har problemer med å utsette behov, impulskontroll, selvaksept, åpenhet, toleranse for å kjede seg/gjøre ubehagelige ting, prioritering av oppgaver og det å gjennomføre/fullføre dem....

Så før du tester om du tåler å bare en øl, hva med at du tester om du fikser hverdagslivet, om du får orden på søvnen, om du kommer i gang med skole og arbeid, og om du faktisk klarer å avslutte ikke-alkoholrelaterte aktiviteter når du skal, før du tester grensene i en halvliter? Og videre om du kan håndtere vanskelige følelser uten å ty til skadelige aktiviteter (som rus, selvskading, overspising etc).

Det er nemlig ikke slik at medisinert for ADHD = null problemer. Du vil ofte trenge tid på å nettopp få orden på søvn ved ADHD, nettopp fordi du går på sentralstimulerende midler som skal holde deg våken. Disse kan også ha en forsterkende effekt om de tas tett på alkoholen...Og er du som meg, må du ta medisinene dine relativt tidlig på dagen, ha en streng døgnrytme, trene/holde deg i aktivitet og legge deg til faste tider, nettopp for å ikke utvikle søvnproblemer. Og tar du medisinene dine tidlig, virker de naturligvis ikke utover hele kvelden, så da sitter du der, enten lys våken på grunn av medisinene, eller uten effekten deres med halvliteren i hånda....