Det mest vanlige spørsmålet man hører er vel "Hvorfor er det noen som ikke vil ha barn?". Begge spørsmålene er legitime når man står på motsatt side og ikke har innsikt i den andre siden, men jeg syns ikke det er vanskelig å forstå hvorfor noen vil ha barn.

For de aller fleste så er det å få barn en naturlig del av livets utvikling. Det er en helt naturlig syklus for alle levende dyr og planteliv det å forplante seg og sørge for at arten overlever.

Mange kjenner i løpet av livet at de vil ha barn. Kall det gjerne et instinkt. Siden det er et instinkt og naturlig del av livet kan det ikke alltid forklares med en konkret grunn annet enn at det er en oppgave man føler seg kallet til og klar for.

De fleste jeg kjenner av foreldre og besteforeldre hadde ikke planlagt det når det skjedde, men siden de ønsket at det skulle skje på et eller annet tidspunkt så gjorde de seg klar når det først skjedde. Bare noen har vært såkalte prøvere som liksom hadde bestemt at "nå skal vi gå inn for å få barn kjappest mulig".

Det er også helt greit å kjenne at barn ikke er noe for seg, ikke noe galt i det! Man trenger ikke noe grunn for det heller, det kan være så enkelt som at man bare ikke har lyst. Andre har ikke råd, andre har ikke helse eller livsstil det passer med barn. Nå fins det jo også en global bevegelse som kalles Birth Strike på grunn av klimaet hvor de nekter å sette barn til verden og overlate uskyldige en planet de mener er for sent å redde, og på den andre siden fins det aktivister som mener at å bringe barn til verden for å oppdra nye generasjoner som krever systemendring er jordas eneste håp.
Uansett syns jeg det er viktig å kjenne etter når man tar det valget om å få eller ikke få barn om man oppriktig ønsker det og ikke minst om man kommer til å klare å gi det barnet den emosjonelle og praktiske tilstedeværelsen det trenger for å kunne vokse opp med gode forutsetninger, eller om barneønsket kommer mer fra det at man føler seg presset av samfunnet til at barn er noe alle må ha. For det ligger et slags samfunnspress der som noen preges mer av enn andre om at hus med stakittgjerde, barn og hund er eneste symbolet på et suksessfullt liv. Det er det jo ikke. Man kan ha et suksessfullt liv på mange andre måter også, uten eller med barn.

En livsstilsendring kommer naturlig for alle mennesker på et eller annet tidspunkt det også. Alle kommer til et punkt i livet hvor man ønsker en livsstilsendring og hvor menneskets naturlige instinkter blir mer tydelig for deg. Slå seg til ro, finne seg en langvarig partner eller ektemake, dyrke mellommenneskelige gode relasjoner fremfor de overfladiske og vokse på et personlig plan og hvor man har andre verdier og interesser enn hva man hadde når man var yngre. Selvom tanken på barn var mas og å sosialisere på pub var det beste man visste når man var 22 er det ikke sikkert man finner det like meningsfyllt når man er 50. Livsstilsendringen trenger ikke måtte involvere barn, spørsmålet om du vil ha barn eller ikke kan være noe som kan endre seg med årene, eller ikke. Du får nesten bare gi det tid og se hvordan du utvikler deg i livet og la andre leve de livene de syns er meningsfullt

Det å få barn sies å være det største man opplever i livet og tusen ganger større følelse av kjærlighet enn noen Mdma-trip kan gi så jeg syns det er hvertfall ikke vanskelig å forstå hvorfor barn er viktig og en ubeskrivelig berikelse for mange