Tror ikke kun filosofer i seg selv er en løsning. Normalt sett brukes disse i samarbeid med spesialister og fageksperter for å få et mer nyansert bilde. Det er også viktig å påpeke at mange har tilleggsutdanning inne filosofi og bruker dette verktøyet innen sitt fagfelt Et eksempel på dette kan være Ole Fritjof Norheim (lege/filosof med doktorgrad innen helseprioritering) i Norheimutvalget har forsøkt å utarbeidet en prioriteringsformel for hvordan helsevesenet skal/bør bruke pengene sine. Denne gruppen hadde medlemmer fra ulike deler av helsevesenet samt folk fra akademia inkludert filosofer.

Hvordan man velger blant filosofer til en utreding er i stor grad preget av hvor relevante og kompetente de er for selve oppgaven, på samme måte som man velger spesialister og andre relevante personer for oppgaven.