Jeg er litt kvasidelerisk akkurat nå, klarer ikke formulere dette riktig. Klarer ikke så mye for tiden, annet enn å fucke opp.

Kanskje det går greit at jeg hopper litt mellom avsnittene? Skriver på en tlf som går tom for strøm lenge før den jævla insomniaen er ferdig med meg.

Om at jeg er en idiot
Tenkte bare jeg skulle informere om at jeg føler meg som en idiot, og at denne julen forandret livet mitt.

Ikke fordi jeg eier skam(elendig selvmotsigelser) eller fordi det som gikk fra er par pils for å få tiden til å gå, etterhvert ble til melkeglass med sprit til frokost.

Om sprekkeforsøket
Min forventede «obligatoriske sprekk» ble forresten julens antiklimaks; da jeg endte med å få meg selv bortvist fra Oslo Sentrum - uten hverken penger, bankkort, dop, drikke eller verdighet(enda en).

Om at jeg ikke bryr meg om deres meninger
. Har ingen bedre forklaring, jeg vet bare at jeg løy når jeg sa jeg ikke brydde meg. Jeg skulle dog ønske at det ikke var sånn. Det hadde vært helt fantastisk å ikke vite det at for hver sannhet jeg tilfeldigvis velger å dele, ser de fleste av dere bare med enda større forakt på et slags dødsdømt monster. Hele livet har jeg prøvd å bli en som har livets rett, og enn så lenge så er det langt igjen.

at det dere leser når dere leser mine tanker, er en verdiløs junkie - dritten under skoen. Jeg bryr meg om at det jeg prøver å ta med meg fra elendigheten aldri blir noe annet enn elendighet.

Om julen
Har blitt kjent med familie ‘på nytt’,

Denne julen har jeg nemlig snakket mer med familiemedlemmene jeg ikke ser så ofte, enn hva jeg har de ti siste årene til sammen. Det som ellers har pleid å utspille seg som nærmest innøvde formaliteter og monotont tørrprat, var transformert til noe mye mer. Ikke bare var det lett og naturlig, det hadde også en substans jeg ellers kun oppnår med noen særlig kompatible individer.

Om alkoholavhengigheten jeg snublet inn i
Shit dette er så dumt at jeg sliter skikkelig med å si det...eh, altså. Jeg har blitt fysisk avhengig av alkohol.

Hadde jo blitt litt alkohol hver dag under heroinslutten (bare for å få tiden til å gå); og at det blir litt ekstra i selskapeligheter er jo uunngåelig.

Om drikkestopp
Detoxer nå. Hallusinerer lett. Hjertet slår fort og lett. Søvn er føkked. Ingen cravings. Vet egentlig at dette ikke vil bli noe problem videre - jeg liker jo ikke alkoholrusen engang. Skjønner virkelig ikke hvor dum i hodet jeg er som klarte noe så meningsløst som dette.

Skjønte først for én ukes tid at ting var gått litt for langt, men med sammenhengende sosiale events/reising så måtte jeg bare holde ut. I den grad det å drikke sprit fra melkeglass før morgenpissings kan kalles det.

Føler meg som en jævla klovn. Verste er at jeg egentlig gjør så godt jeg kan nå.


Skjønner at dette bare gjør meg til en enda større idiot enn hva jeg for lengst har gjort, skjønner at det er selvmotsigelser over hele linja og skjønner om dette slettes. Jeg vil vel mest vise meg selv, når jeg kanskje en dag har fått til noe annet enn å være forskjellige former for svak og ynkelig, at det ikke var så hodeløst som jeg elles føler jeg har vært her inne siste tiden.

Om det positive
For dem som enda tenker at det er håp for annet enn mer ydmykelse....Jeg tror oppriktig på at jeg til tross for denne flausen endelig kan legge rusmisbruket bak meg. Avengigheten til alkohol er strengt tatt bare det - ren fysisk avhengighet indusert av min trang til virkelighetsflukt og/eller ensidige søken etter lykke gjennom substanser fremfor livet.

Jeg vil være den personen jeg følte at jeg var når jeg snakket med de fantastiske menneskene jeg ikke har hatt personlige samtaler med siden jeg var barn. Om jeg fungerer så bra som dette med alkoholhabdikappet, vil jeg ikke trenge hverken ADHD-utredning eller random investormøter.

Bare det å snakke løst med disse fantastiske menneskene åpnet flere dører som potensielt kan gi meg akkurat det jeg så fånyttes har forsøkt å finne gjennom konvensjonelle kanaler. Helt uten engang å prøve.