Ja, jeg synes heller ikke det virker særlig urimelig.

Nei, det må det ikke. Det er stor forskjell på å aktivt sikte mot en person, og å holde pistolen ned mot bakken, eller i en totalt annen retning. Politiet har selvsagt også Rules of Engagement.

La oss for eksempel si at politiet får melding om at en eller annen driver og skyter måker. Siden skytevåpen er inne i bildet, så rykker en væpnet patrulje ut. Hvis han karen står der med ryggen til og fyrer opp i lufta, så vil han naturligvis ikke bli skutt av politiet. Da begynner standard RoE, og han vil bli bedt muntlig om å legge fra seg våpenet, gjerne veldig mange ganger så lenge han ikke oppfører seg truende. Hvis han nekter å høre på politiet, fortsetter å skyte og aldri legger ned geværet, men likevel ikke oppfører seg truende, så vil politiet forsøke å nærme seg rolig for å prøve å få fysisk kontroll på mannen. Dersom han stritter imot eller begynner å være aggressiv tilbake i form av f.eks. verbale trusler og vifte mer ukontrollert med våpenet, så vil det kunne eskaleres til varselskudd, dvs. harmløse skudd i trygg retning.

Denne konfrontasjonen kan pågå svært lenge, uten noe særlig dramatikk, så lenge vedkommende ikke opptrer aggressivt. Men i det øyeblikket han snur seg rundt og sikter våpenet direkte mot en politimann, så utviser han en evne og vilje til å påføre andre mennesker alvorlig skade og/eller død, og da eskaleres det j*vlig fort. Du kan selvfølgelig flisespikke og si at sikting ikke nødvendigvis betyr vilje til å faktisk skyte, men det er en del av all våpenopplæring i Norge, både sivil og militær, at man aldri skal sikte på noe man ikke har intensjon om å skyte. Hvis du blir siktet på, så må du anta at vedkommende har som intensjon å skyte. Og en politimann (eller hvem som helst andre) må da naturligvis ha rett til å forsvare seg selv og andre mennesker. Uavhengig av hvor mange skogsarbeidere som ramler ned fra trærne og bønder som havner i skurtreskeren...

Ja, det er korrekt. Gitt at «oppfører seg truende» faktisk betyr «sikter direkte på». Generelt truende vil normalt bare bli møtt med varselskudd, i verste fall.

Jepp, trusselsituasjonen vurderes ut fra et helhetlig bilde, blant annet av omstendighetenes natur. Hvis de for eksempel rykker ut til melding om en tidligere drapsmann som nå har klikket helt og går rundt med pistol og er aggressiv, så vil naturligvis fingeren sitte litt strammere om utløseren enn om Fredelige Myoxo blir stoppet i en rutinekontroll på E6. Naturligvis kan det gjøres feilvurderinger, og feil kan skje, både av og mot politiet, men det er dessverre uunngåelig uansett.

Så, for å konkretisere dilemmaet som har ligget mellom linjene her:
En godtroende og ubevæpnet offentlig tjenestemann i arbeid versus en aggressiv, sivil person som sikter på et menneske med replikapistol (uavhengig av psykoser og syndromer).
Én av dem må bli skutt. Hvem av dem burde det være?
Jeg mistenker at vi har forskjellige svar på det spørsmålet, og at uenigheten vår stammer derfra.

Nei, egentlig ikke. Jeg ser imidlertid hvor du prøver å få det til å gå.

Du vil ha en klokkeklar, veldefinert terskel for når det er greit å skyte noen, eller i det hele tatt rykke ut bevæpnet, og hvis jeg forstår deg riktig, så skal det være først når den personen allerede har skutt noen andre..? Men hva mener du at det ubevæpnede politiet skal gjøre i det tilfellet da?

Ok, så scenarioet er:
Det står en psykotisk gærning der i tettbebygd strøk og veiver rundt seg med en pistol. De to betjentene som har rykket ut til situasjonen har fått med seg historien om skogsarbeideren som fikk en massiv furu over seg og døde i fjor, så de hadde naturligvis ingen problemer med å la tjenestevåpnene ligge igjen på politistasjonen, og ankommer ubevæpnet. Betjent#1 spaserer jovialt bort mot desperadoen, men blir skutt og drept. Hva skal Betjent#2 gjøre nå? Kjøre bort fra stedet, tilbake til politistasjonen, hente tjenestevåpnene, komme tilbake x antall minutter/timer senere og lete opp drapsmannen? Ligge og gjemme seg mens han ringer etter backup? Jeg er oppriktig nysgjerrig.

Eller et annet oppkonstruert scenario hvor din absolutte bevæpningsterskel også fort kan føre til moralsk vanskelige situasjoner / feil. Hva om politiet får meldinger om at en person allerede har skutt uskyldige mennesker? Når de ankommer stedet står det en aggressiv mann der og vifter med et våpen, men politiet vet jo ikke om det er han som har skutt. Det kan jo hende at dette er en uskyldig mann som bare står og vifter med skytevåpen på feil sted til feil tid. De har jo ikke sett ham skyte noen ennå. Er det fremdeles rimelig å gå inn ubevæpnet?


Nei, det hadde du antakelig ikke. Overhodet ikke.
For ikke å snakke om at det neppe ville vært noen grunn til å ha våpen tilstede i den situasjonen uansett, med mindre de av en eller annen grunn forvekslet deg med tidenes mafiaboss, og forventet at du kom til å trekke et våpen på dem.

For eksempel ved at man bevisst sikter våpenet mot et annet menneske, eller eventuelt overbevisende truer med å gjøre det. Det avhenger selvfølgelig av situasjonen. Noen absolutt grense eksisterer åpenbart ikke der ute i den virkelige verden – det vil alltid være personlige og individuelle vurderinger som ligger til grunn for alle avgjørelser som tas i felten, men politiet har sine egne, klare Rules of Engagement, og de har også, som nevnt tidligere i tråden, mye trening for å i best mulig grad sikre at betjentene har en felles forståelse og vurderer forskjellige situasjoner mest mulig likt og mest mulig korrekt.

Nei, jeg er faktisk ikke det, takk.
Jeg synes verken at våpenet må være bekreftet fungerende og skarpladd, eller at situasjonen må skje midt på høylys dag, for at politiet skal kunne skyte, og jeg er heller ikke av den oppfatningen at alle, alltid, må være redd for å ta lommeboka ut av jakken eller snu seg fort. Så den stråmannen er simpelthen ikke meg. Hvis det ikke ble klart over her, så synes jeg absolutt det skal holde at politiet i god tro avverger akutt fare for liv og helse / død/drap. Siden disse situasjonene ikke er teoretiske laboratorieøvelser, så må det nødvendigvis avgjøres av menneskelig skjønn og individuelle vurderinger on-the-spot, og ja, selvfølgelig kan det medføre feilvurderinger (som selvsagt kan straffeforfølges i ettertid ved grove tilfeller), men jeg ser ingen bedre løsning. I så ekstremt farlige situasjoner som det er når (psykotiske?) gærninger truer mennesker med (det som ser ut som) et ekte, ladd skytevåpen, så ville det vært komplett galskap å ikke la politiet i det minste ha med seg noe å forsvare seg med når de skal konfrontere denne personen. For de må jo åpenbart konfrontere vedkommende. Right?!
(Eller skal de egentlig bare ligge lavt og vente til situasjonen forhåpentligvis dør ut av seg selv? Man kan begynne å lure.)

Jo. Det er faktisk det.

Norge ser ganske annerledes ut i dag enn i 1906. Verken fall fra hest eller tyske soldater er noe særlig til trusler i dag. Stirrer du ned i geværløpet til en aggressiv, psykotisk person, så hjelper det ikke at det datt en politimann ned fra politihestekjerra i 1914, og det hjelper heller ikke at det tradisjonelt er like vanlig å drukne i tjeneste som å bli skutt. Situasjonen er like farlig og livstruende uansett. Uansett hvor trygt statistikken sier at det er å fly i Norge, så ville du aldri satt deg inn i et fly der vingene var festet med gaffateip. Statistikk er bare brukbart til så mye, og det er sågar når man bruker det riktig.

Hva? Det var veldig generaliserende. Du kan vel ikke mene at i 100% av tilfellene der politiet står ansikt til ansikt med noen som vifter med våpen, så er det alltid enten en misforståelse, et uhell, en harmløs sjel, eller en ubevæpnet sivilist? Er det helt fullstendig utenkelig at politiet ankommer en scene der noen med vonde hensikter faktisk holder et våpen, og enten har brukt det eller er truende til å bruke det?

Faktum? Hvilket faktum er det? Hva baserer du den påstanden på?

Gode argumenter mot generell bevæpning som jeg, nok en gang, er helt enig i. Det er jo ikke sånn at politiet rykker ut med hele Delta-troppen når de skal få katten Mons ned fra et tre, i tilfelle katten skal klore en betjent som kan få en allergisk reaksjon og dø.
Rent anekdotisk har jeg møtt politiet ved utrykning i ganske mange situasjoner etterhvert, alt fra husbråk med svært blodige personskader, til arrestasjon av ettersøkt, ruset og aggressiv sjåfør, samt pågripelser av ravende gale junkies som stikker rundt seg med sprøyter. Disse er selvfølgelig potensielt farlige situasjoner, til og med livsfarlige om man skal strekke strikken så langt som du gjør, men likevel har jeg aldri sett dem bære våpen. Dvs, under én situasjon der politiet kom for å taue inn en fyr som hadde skallet ned tre stykker, brukket armen på en fjerde og var totalt klikkings og ustyrlig, hadde riktignok én politimann pepperspray og batong i beltet sitt (ubrukt), men de to andre hadde ingenting på seg.

Politiet er faktisk i stand til å ta noenlunde fornuftige vurderinger på når det er rimelig å ruste seg opp og ikke.