Hva legger du i «lite tilgjengelig» og «vanlig urtemedisin»?
Både rosenrot og prikkperikum er godkjent av Statens legemiddelverk som naturlegemidler og lett tilgjengelig over disk.

Helsekostbransjen er big business og alternativbransjen som helhet tjente om lag 3,8 milliarder kroner på det norske folk i 2013.
I 2016 steg tallet 4 milliarder kroner. Av disse, legger hver bruker igjen i underkant av 1500 kroner i gjennomsnitt til urtemedisin alene.
Hvis en regner «kosttilskudd» som en separat kategori, har 70% av det norske folk brukt det i løpet av 2016, da med et gjennomsnitt på en tusenlapp hver (kilde).

I tillegg blir bøker som for eksempel Medisinplanter i Norge av Rolv Holmstad bestselgere.
Jeg kjøpte den boka til en venn med stor interesse for både urtemidler og folkemedisin.
Boka detaljerer hvordan du kan identifiserte og nyttegjøre deg av ville vekster fra norsk natur.

Jeg var på et foredrag med forfatteren, og ut i fra det jeg så av leserne hans, så hadde ikke de kjøpt urter i pilleform uansett hvor lett tilgjengelig de var. Mange som har interesse for urtemidler liker å finne, gro og behandle plantene selv.

Når det kommer til tilgjengeligheten av frø fra hagesentre, er ikke dette en indikator på om urtebransjen blir motarbeidet eller ikke.
Plantasjen f.eks. har en hel haug med frø for typiske urteplanter, men mange av de som vokser i Norge er vanskelige å få til fra frø.

Grunnen til at norske leger ikke anbefaler bl.a prikkperikum interagerer vilt med en rekke medikamenter, som f.eks. blodfortynnende (warfarin), hjertemedisin (digoxin), eller astmamedisin (teofyllin). Prikkperikumen påvirker leverenzymene som bryter ned nesten alt du putter i deg, enten det er legemiddel eller mat.
Ingen lege kommer til å hindre deg fra å spise prikkperikum.

Du kan prøve fint prøve å holde rosenrot i stua, men ha i tankene at den trives best i fuktig, skrinn fjelljord.
Finn planten der den vokser og spa den forsiktig opp med så mye som mulig av rota intakt.