Jada, hvis man er man overvektig og mener det er realistisk å gå ned i vekt så bør man selvsagt det, ideelt sett. Men man har nå bare ett liv på denne kloden, og det er vel opp til hver og en å forvalte sine tilmålte timer slik man finner meningsfullt. Hvis man opplever at valget står mellom en evig mislykket slankekur som kun avler nederlag og selvhat, og å gi f og leve livet som best man kan med den kroppen man har, så er kanskje det siste et greit valg. Det er uansett deres valg.

Og her kommer en hypotese om hvorfor vi som samfunn blir så provosert over sprudlende, lykkelige feitinger: Er det fordi vi alle sitter her med våre komplekser og følelse av utilstrekkelighet i møte med umulige krav til utseende, kontroll, vellykkethet, popularitet? Og så kommer det noen som så tydelig fikser det utrolig mye dårligere enn oss, og de tillater seg selv å være fornøyd? Skal liksom DE få lov å føle seg bra nok når vi tynne og pene ikke får det til? Nei, de får kjenne sin plass! Vi har stor sympati med feite folk, men det forutsetter at de har dårlig selvtillit og er misunnelige på oss andre.

Hypotese 2: Jeg tror det er mye lettere å gå ned i vekt hvis du er fornøyd med kroppen din. Det er lettere å gjøre noe bra for en kropp du er glad i en en kropp du hater, og det er lettere å gjøre hva som helst hvis du har god selvtillitt. Så hvis man tror denne hetsen skal hjelpe noen så tar man feil.

Og det er uansett ingen som blir hverken friskere, penere eller kulere å være sammen med av å føle seg stygg og mislykket.