Jeg elsker å være alene, men er klar over at jeg trenger andre mennesker jeg også. Hvorfor må de prate hele tiden, mase og kave med ord?
Nå for eksempel unngår jeg min mann for å få litt fred. Jeg orker ikke prate om selvfølgeligheter og helt uviktige saker.
Inne i mitt eget hode har jeg mer en nok, legger til at jeg ikke er rusa på noe vis.
Klem fra Betty