Trives bra i mitt eget selskap. Føler ikke at jeg trenger hverken folk eller nærhet. At du henger alene trenger ikke bety at du må sitte inne å stirre i en skjerm.

Du kan jo gå deg en tur, stikke å trene, fiske, surre rundt i eget hue å se på graffiti og tags man vanligvis stresser rett forbi uten å legge merke til de morsomme detaljene som fins rundt omkring, gå i butikker å prøve klær for å forbedre klesstilen, dra å svømme etc.
Når jeg er hjemme så liker jeg fred og ro eller har TVen som holder meg med selskap, leser, tegner, rydder, skriver tekster, men jeg liker også å glane i mobilskjermen å spille spill og bare leve i min egen frisone ass.

Det er veldig sjeldent jeg kjeder meg og når jeg gjør det aksepterer jeg det som en del av å være menneske. Verden går jo så fort ellers og alltid noe som skal skje så tror det er viktig å koble ut iblandt.
Supermann har sitt Fortress of Solitude, ensomhet, som er det eneste stedet han virkelig kan være seg selv.
Det trenger vi alle. Kanskje du får mere ro inni deg om du finner deg selv? Jeg forbinder hvertfall rastløshet med at man jakter noe utenfor seg selv fordi man ikke har ro inni seg eller ikke orker å være i kontakt med de følelsene som skulle dukke opp om man bare lar de komme uten å distrahere seg hele tida.
Sette mer pris på "nuet" og ikke hele tida jakte det neste øyeblikket tror jeg alle har godt av